Hva om jorden lå lenger ute i Melkeveien?
Hvor viktig er plasseringen av solsystemet i Melkeveien? Hva ville det for eksempel bety for livet hvis jorden lå lenger ute i galaksen?
Vi bor om lag to tredjedeler fra sentrum ut mot kanten av Melkeveien, og det må vi være glade for. Solsystemet ville nemlig se helt annerledes ut hvis det var dannet lenger ute i galaksen.
Der ute er tyngre grunnstoffer mye sjeldnere enn i nabolaget vårt. Og det er problematisk, siden det nettopp er de tunge grunnstoffene som utgjør kimen til planeter.
Med færre tunge grunnstoffer til rådighet hadde det tatt lengre tid for støvkorn og småstein å samle seg til jorden – og enda verre ville det se ut for store gassplaneter som Jupiter.
Gasskjempe var livets fødselshjelper
Jupiters tykke atmosfære av gass har samlet seg rundt en fast kjerne som er 10–20 ganger større enn jorden. Uten tunge grunnstoffer ville en så stor kjerne neppe fått tid til å dannes før solen, med sin tyngdekraft, hadde sugd mesteparten av gassene i det unge solsystemet til seg.
Og uten Jupiter ville livet på jorden antagelig ikke ha oppstått. Ifølge en populær teori har gasskjempen både skaffet vann til kloden vår og beskyttet den mot kometer.
God beliggenhet hjalp livet på vei
1. Viktige byggesteiner
I nabolaget vårt finnes flere tunge grunnstoffer enn i utkanten av Melkeveien. De tunge grunnstoffene – for eksempel karbon og jern – var nødvendige for at jorden kunne oppstå og livet utvikle seg.
2. God vannforsyning
I vår del av galaksen kan stjernesystemer danne gasskjemper som Jupiter. Tidlig i solsystemets historie sendte Jupiter kometer og asteroider med mye mot jorden.
3. Vern mot nedslag
Senere har Jupiter fungert som et skjold som har fanget inn asteroider og kometer eller sendt dem ut av solsystemet. Gasskjempen har dermed beskyttet jorden mot destruktive kollisjoner.
Hvis vi derimot forestiller oss at solsystemet lå lenger mot sentrum av Melkeveien, ville vi møte andre problemer. Her ligger stjernene tettere, og livet ville blitt utsatt for dødelig stråling fra blant annet nøytronstjerner og supernovaer.
Vi kan dermed dypest sett takke plasseringen vår i Melkeveien for at vi er her.
