Ørnetågen

Ørnetåkens søyler – her fotografert av Hubble-teleskopet – er bare en liten del av den enorme tåken.

© NASA, JEFF HESTER, AND PAUL SCOWEN (ARIZONA STATE UNIVERSIT

Gigantisk tåke skaper nye stjerner

Utallige kosmiske kjemper begynte livet som klumper av støv og gass i Ørnetåkens enorme søyler. Men den fargerike tåken eksisterer kanskje ikke lenger. Noen forskere mener at den forsvant for 6000 år siden – men lyset fra katastrofen har ikke nådd fram til oss enda.

Enorme søyler av gass og støv – nesten 50 billioner kilometer høy.

Ørnetåken i stjernebildet Slangen er fødested for stjerner i hopetall – og ligner antagelig det stedet hvor vårt eget solsystem ble dannet for 4,567 milliarder år siden.

Ørnetåkens tette søyler består særlig av hydrogen og nitrogen – på Hubble-teleskopets enestående bilde av tåken viser disse grunnstoffene i grønne farger.

De blå fargene på bildet representerer oksygen, mens røde farger representerer svovel.

Ørnetåken er kanskje forsvunnet

Søylene er badet i skarpt ultrafiolett lys fra klynger av unge stjerner som befinner seg et stykke unna.

Den ultrafiolette strålingen og stjernevinder fra de unge stjernene eroderer langsomt de store søylene. Forskerne diskuterer nå om Ørnetåkens søyler fortsatt eksisterer.

Vi vet det først om tusen år

Tåken er 7000 lysår unna, så vi kan bare se hvordan den så ut for 7000 år siden.

En enorm sky av støv like ved tåken er kanskje en sjokkbølge fra en super­nova som kan ha rammet søylene for 6000 år siden.

Sjokkbølgen destruerte kanskje søylene, men det er altså ikke sikkert. Uansett kan kollisjonen først sees fra jorda om 1000 år, når lyset endelig når fram til oss.

Stjernetåge

Ørnetåkens søyler befinner seg midt i tåken.

© Thomas Jäger

###

Klumper i gassky blir til stjerner

Små forstyrrelser i en sky av gass og støv utvikler seg til gigantiske stjerner i løpet av noen få millioner år.

Nye raketter gjør romreiser til hverdag

Ørnetåken er 7000 lysår unna. Det raskeste menneskeskapte fartøyet i verdensrommet, Voyager 1, beveger seg med 17 kilometer i sekundet. Med den hastigheten ville det ta 123 millioner år å nå fram til Ørnetåken.

Selv om den er utenfor rekkevidde, er forskerne nå klare til å innta vårt eget solsystem.

En revolusjon innen rakettvitenskapen er på vei til å gjøre romreiser så enkle og billige at turisme og gruvedrift i solsystemet snart blir hverdag.