Skulle ikke galaksenevært kulerunde?
Hvordan har det seg at galaksene er flate og har armer – kunne de ikke like gjerne vært runde som klinkekuler?
Det klassiske eksempelet på en galakse er en flat skive med to eller flere spiralarmer som snor seg ut fra sentrum. Men langt ifra alle galakser ser slik ut. Virkeligheten omfatter galakser i mange forskjellige former, fra kulerunde til flate skiver både med og uten spiralarmer. Galaksens form ble avgjort av rotasjonen i den enorme massen av gass som galaksen opprinnelig ble skapt av. Alle stoffmasser i universet roterer, og noen hurtigere enn andre. Når en roterende masse av gass trekker seg sammen, samler gassen seg etter hvert i en retning parallelt med rotasjonsaksen. Mens det derimot er motstand mot en sammentrekning vinkelrett på rotasjonsaksen. Dette er et uomgjengelig resultat av fysikkens lover og kalles sentrifugalbarrieren. Forenklet sagt vil gassmassen rotere stadig raskere jo nærmere den kommer aksen, og samtidig blir det stadig verre å komme helt inntil den. Til slutt påvirkes gassmassen av en sentrifugalkraft som er større enn gravitasjonen, slik at sammentrekningen i denne retningen raskt tar slutt. Dette har som resultat at en gassmasse alltid vil ende som en mer eller mindre flat skive. I noen gasskyer med begrenset rotasjonsfart begynte stjernedannelsen tidlig, og den var allerede fullført før gassmassen hadde rukket å innta skiveform. I slike galakser er ikke fordelingen av stjerner skiveformet. Noen er nesten kuleformede, andre har form som mer eller mindre flattrykte kuler. Disse kaller vi for elliptiske galakser. I andre galakser foregikk stjernedannelsen langsommere. Bare noen få stjerner ble dannet mens gasskyen ennå var nesten kuleformet. Stjernedannelsen begynte først for alvor da gasskyen hadde trukket seg sammen til en skive. Denne typen galakser omfatter de velkjente spiralgalaksene, der det ennå finner sted stjernedannelser i skiven.