Melkeveiens liv er forlenget med 600 millioner år

Galaksen vår avslutter sitt selvstendige liv når den støter sammen med sin store nabo, Andromedagalaksen – men det skjer mye senere enn astronomene trodde.

Galaksen vår avslutter sitt selvstendige liv når den støter sammen med sin store nabo, Andromedagalaksen – men det skjer mye senere enn astronomene trodde.

Shutterstock

Melkeveien og Andromedagalaksen nærmer seg hverandre, og en gang i framtiden vil de smelte sammen til en enorm galakse som blir kalt for Milkomeda.

Det har astronomene visst i flere år, men nye observasjoner viser at det skjer mye senere enn de så langt har regnet med.

Hittil har de trodd at sammensmeltingen vil skje senest om 3,9 milliarder år, men de nye beregningene viser at det først skjer 600 millioner år senere – altså om 4,5 milliarder år.

Forskere har kartlagt en milliard stjerner

Forskere fra Space Telescope Science Institute i USA har kommet fram til det nye resultatet ved å undersøke målinger foretatt av satellitten Gaia, som har kartlagt de presise posisjonene og bevegelsene til en milliard stjerner i Melkeveien.

Samtidig har Gaia også foretatt målinger av stjerner i nabogalaksene våre, blant annet Andromeda og Triangelgalaksen.

Ved hjelp av disse målingene har forskerne kunnet se selve galaksenes bevegelser og ut fra dem laget en ny modell for kursen de holder.

Om 4,5 milliarder år vil Melkeveien kollidere med Andromedagalaksen, viser ny forskning.

© Gemini Observatory & NASA/JPL-Caltech/R. Hurt & Lorenzo Comolli & Giovanni Benintende

Trekantdrama blir Melkeveiens skjebne

Mens Melkeveien og Andromeda nærmer seg hverandre, påvirkes de samtidig av tyngdekraften fra Triangelgalaksen, som utsetter sammensmeltningen.

I dag er avstanden fra Melkeveien til Andromedagalaksen mellom 2,5 og 3 millioner lysår. De har kurs mot hverandre.

Om 2,5 milliarder år er Melkeveien og Andromedagalaksen 1 million lysår nærmere hverandre. Triangelgalaksen har påvirket kursen på begge.

Om 4,5 milliarder år møtes Melkeveien og Andromedagalaksen og begynner å rotere rundt hverandre, til de til slutt flettes sammen til én kjempegalakse.

Resultatet av sammenstøtet blir kanskje en kvasar, altså en galakse med et aktivt supermassivt svart hull i sentrum.

Modellen viser at Triangelgalaksen vil påvirke Melkeveien og Andromeda mens de nærmer seg hverandre, og den vil ende med å gå i bane rundt resultatet av kollisjonen.

Når Melkeveien og Andromeda smelter sammen, betyr det ikke nødvendigvis at stjernene kolliderer med hverandre.

Det er så stor avstand mellom stjernene i galaksene at sannsynligheten for at det skjer, er veldig liten.

Triangelgalaksen, Andromeda og Melkeveien er veldig ulike, selv om de påvirker hverandre.

© Gemini Observatory & NASA/JPL-Caltech/R. Hurt & Lorenzo Comolli & Giovanni Benintende

Triangelgalaksen

Type: Spiralgalakse
Stjerner: 40 milliarder
Diameter: 60 000 lysår
Masse: 50 mrd. solmasser

© Gemini Observatory & NASA/JPL-Caltech/R. Hurt & Lorenzo Comolli & Giovanni Benintende

Andromeda

Type: Spiralgalakse
Stjerner: 1000 milliarder
Diameter: 220 000 lysår
Masse: 1700 mrd. solmasser

© Gemini Observatory & NASA/JPL-Caltech/R. Hurt & Lorenzo Comolli & Giovanni Benintende

Melkeveien

Type: Bjelkespiralgalakse
Stjerner: Minst 200 milliarder
Diameter: 100 000 lysår
Masse: 1000 mrd. solmasser

Derimot vil de påvirke hverandre kraftig med tyngdekraften, og det vil endre strukturen av den sammensmeltede galaksen.

Astronomene mener at de to spiralgalaksene vil bli til en elliptisk galakse, og kanskje vil de to supermassive svarte hullene som galaksene har i sentrum, smelte sammen til ett.

Det kan innebære at galaksen blir til en såkalt kvasar, der lyset fra galaksens sentrum vil overdøve all strålingen fra de andre stjernene.