Når astronomer retter teleskopene mot fjerne galakser, kan de se både form og oppbygning. Vår egen galakse, Melkeveien, er derimot vanskelig å få oversikt over sett fra jordens posisjon inne i en av spiralgalaksens armer.
Nå har verdens største radioteleskop, Fast, avslørt Melkeveiens hittil største og fjerneste sky av gass og støv, med en lengde på mellom 3600 og 16 000 lysår. Den såkalte galaksetråden har på engelsk fått navnet Cattail, ’kattehale’ eller ’dunkjevle’, etter sin avlange form og kan være en del av en hittil uoppdaget galaksearm.
Enormt radioteleskop kartlegger stjernenes grunningredienser
I en naturlig fordypning i det sørvestlige Kina ligger verdens største radioteleskop, Five-hundred-meter Aperture Spherical Telescope eller FAST, som i april 2021 åpnet for internasjonal forskning.
Med en 500 meter bred skål som består av 4450 trekantede aluminiumspaneler som kan vinkles individuelt, fanger teleskopet opp radiobølger fra hele universet og reflekterer dem opp til en antenne 140 meter over overflaten.
Størrelsen og utformingen gjør Fast i stand til å fange opp selv de svakeste glimtene av radiobølger.
Målet for Fast er å observere nøytralt hydrogen som oppsto like etter big bang, og som fyller store deler av universet. Studiene kan øke forståelsen av den gassen som stjerner og galakser fødes i, og samspillet med den gåtefulle mørke materien.
Dessuten skal Fast revolusjonere astronomien ved å lete etter pulsarer i andre galakser, radiobølger fra eksoplaneter og mulige signaler fra fremmede sivilisasjoner.
Strukturen ble oppdaget helt tilfeldig da kinesiske astronomer jaktet på nøytral hydrogengass i den stjernedannende regionen Cygnus-X.
Nøytralt hydrogen, HI, ligger vanligvis i galaksearmer og sender ut radiobølger som ultrapresise teleskoper kan se. Små forskjeller i bølgene avslører antallet gasskyer og avstanden mellom dem og gir dermed et inntrykk av Melkeveiens oppbygning.
Tusenvis av lysår bak Cygnus-X oppdaget astronomene kattehalen, som har samme masse som 65 000 soler, men ikke tilstrekkelig trykk til å danne stjerner. Skyen ligger langs galaksens utkant, 72 000 lysår fra kjernen.
Melkeveien har fire spiralarmer. Gasskyen Cattail ligger fjernere enn den ytterste armen til venstre og kan bli den femte.
Ytterligere forskning skal avklare om Cattail er et utsnitt av et større objekt, for eksempel en arm. Uansett ryster oppdagelsen astronomenes kunnskap om Melkeveien. Objekter i den størrelsen oppstår nemlig vanligvis ikke så langt fra en galakses sentrum der gass støv og stjerner samles.
Dessuten skiller kattehalen seg ut ved ikke å vise spor etter et tidlig galaksesammenstøt som kan ses som bølger langs ytterkanten i resten av Melkeveien.