Forskere finner den største galaksen noen gang

16,3 millioner lysår. Det er lengden på det uhyret av en galakse astronomer nettopp har oppdaget. Nå skal funnet gi oss kunnskap om et av universets store mysterier.

16,3 millioner lysår. Det er lengden på det uhyret av en galakse astronomer nettopp har oppdaget. Nå skal funnet gi oss kunnskap om et av universets store mysterier.

Tre milliarder kilometer fra jordens overflate har astronomer gjort en oppdagelse av de helt store.

Ved hjelp av et av klodens største radioteleskoper har de oppdaget en gigantisk radiogalakse med en lengde på minst 16,3 millioner lysår – den største som noen gang er funnet.

Det forteller astronomene bak den nye og fortsatt ikke fagfellevurderte studien som skal publiseres i det vitenskapelige tidsskriftet Astronomy and Astrophysics.

Og oppdagelsen gir gjenlyd blant forskerkolleger verden over. En av dem er Johan Peter Uldall, som er professor i astrofysikk ved Niels Bohr-instituttet ved Københavns Universitet, og som forsker på blant annet galakser:

«Vi kjenner til tusenvis av disse radiogalaksene. Men denne er ekstremt stor, den største vi noen gang har sett», sier han.

Svart hull skyter plasma med lysets hastighet

16,5 millioner lysår er avstanden mellom de to plasma-skyene som har blitt avbildet ved hjelp av det gigantiske radioteleskopet LOFAR. Dermed er Alcyoneus den største «galakselignende strukturen» som noen gang er funnet.

Det nyoppdagede uhyret, som har fått navnet Alcyoneus, har en diameter som er 160 ganger så stor som Melkeveiens, og er en såkalt radiogalakse:

en type galakse som fortsatt er litt av et mysterium for forskerne.

I midten av radiogalaksen roterer et svart hull som svelger ekstreme mengder materie og trekker et magnetfelt med seg rundt.

Den ekstreme mengden materie gjør galaksekjernen aktiv og får det svarte hullet til å skyte gigantiske stråler av elektroner ut i hver sin retning i opp mot lysets hastighet:

«Man kan forestille seg at det svarte hullet sender ut to enorme Star Wars-lyssverd, i hver sin retning», forklarer Uldall.

I 2019 klarte for første gang astronomer å ta et bilde av et svart hull – eller begivenhetshorisonten rundt et svart hull. Det supermassive svarte hullet på bildet befinner seg i midten av galaksen Messier 87, eller M87, som er en av de mest energirike radiokildene på himmelen og også en såkalt radiogalakse.

© ESO

Gigantisk radioteleskop avbilder kjempen

Og forskere har nettopp klart å avbilde de gigantiske strålene av elektroner, eller plasma, takket være et av verdens største radioteleskoper, det såkalte LOFAR-teleskopet.

Radioteleskopet er et enormt nettverk av teleskoper som fordeler seg over en stor del av det nordvestlige Europa med episenter i et kullsvart og uforstyrret naturreservat i Nederland der smarttelefonen din aldri vil finne noe signal.

LOFAR-teleskopet i Holland

LOFAR-teleskopet består av mange tusen antenner fordelt over 44 stasjoner plassert i blant annet Nederland, England og Frankrike.

© Shutterstock

Her har teleskopene fanget opp radiostråling fra de elektronene som skytes ut fra det svarte hullet i midten av Alcyoneus-galaksen.

Dermed har det lyktes å ta bildet av de to plasmaskyene, som er de største vi kjenner til.

Nå vil forskere avdekke mysteriet

Professor i astrofysikk ved Københavns Universitet, Johan Peter Uldall, understreker imidlertid at oppdagelsen ikke må tolkes slik at forskerne har funnet en «klassisk» galakse med millioner av stjerner på 16,5 millioner lysår.

«Lengden mellom de to plasmastrålene er et uttrykk for at det svarte hullet har skutt ut materie i lengre tid enn vi vanligvis ser hos denne typen galakser», forklarer han.

Neste skritt er, ifølge forskerne som står bak studien, å lære mer om hvorfor nettopp Alcyoneus har vokst seg så gigantisk til tross for at verken det svarte hullet eller de såkalte plasmastrålene ser ut til å være større enn hos mindre galakser.