Bare 16 lysår unna har astronomer oppdaget to kloder med jordlignende masse i den beboelige sonen i bane rundt en rød dvergstjerne som kalles GJ 1002.
Den beboelige sonen er det området rundt en stjerne der temperaturen er slik at det kan finnes flytende vann der, og dermed liv.
Selv om vi fortsatt er lysår fra å bekrefte om planetene har liv – eller vann for den saks skyld – oppfyller de ifølge forskerne kravene til å bli mål for det det såkalte LIFE-prosjektet, som i framtiden nettopp skal jakte på liv i verdensrommet.
Langt mindre enn solen
De nyoppdagede eksoplanetene er døpt GJ 1002b og GJ 1002c og går i bane rundt en rød dvergstjerne med masse som svarer til en åttendedel av solen.
Det betyr også at stjernen er relativt kjølig og svak, og at den beboelige sonen er nær den røde dvergen.
Den innerste av planetene, GJ 1002b, går rundt stjernen på litt mer enn 10 dager, mens den ytterste, GJ 1002c, bruker litt over 21 dager.
Kunstnerisk gjengivelse av de to eksoplanetene med jordlignende masse rundt den røde dvergstjernen GJ 1002.
To planetjegere i gang
Det svake lyset fra den røde dvergstjernen betydde også at astronomene måtte ta i bruk to ulike planetjegere for å oppdage de hittil ukjente galaktiske naboene våre.
Det dreier seg om instrumentene CARMENES og ESPRESSO, som blant annet registrerer om det skjer små, periodiske endringer i bølgelengden til lyset fra fjerne stjerner, som for eksempel GJ 1002.
Går en planet i bane rundt en stjerne, vil tyngdekraften få stjernen til å bevege litt på seg fordi stjerne og planet går i bane rundt et felles tyngdepunkt. Og det registrerer ESPRESSO.
I dag vet vi ikke så mye mer enn planetenes plassering.
Les også:
Men den gode nyheten er at takket være den relativt korte avstanden til planetene er det lettere å utføre detaljerte observasjoner og blant annet undersøke atmosfærene ut ifra det lyset de reflekterer.
«Det ser ut til at naturen er innstilt på å vise oss at jordlignende planeter er veldig vanlige. Med disse to kjenner vi nå sju i planetsystemer ganske nær oss», uttaler Alejandro Suárez Mascareño, førsteforfatter av studien, som skal utgis i det vitenskapelige tidsskriftet Astronomy & Astrophysics.