Langt mindre enn solen
De nyoppdagede eksoplanetene er døpt GJ 1002b og GJ 1002c og går i bane rundt en rød dvergstjerne med masse som svarer til en åttendedel av solen.
Det betyr også at stjernen er relativt kjølig og svak, og at den beboelige sonen er nær den røde dvergen.
Den innerste av planetene, GJ 1002b, går rundt stjernen på litt mer enn 10 dager, mens den ytterste, GJ 1002c, bruker litt over 21 dager.
To planetjegere i gang
Det svake lyset fra den røde dvergstjernen betydde også at astronomene måtte ta i bruk to ulike planetjegere for å oppdage de hittil ukjente galaktiske naboene våre.
Det dreier seg om instrumentene CARMENES og ESPRESSO, som blant annet registrerer om det skjer små, periodiske endringer i bølgelengden til lyset fra fjerne stjerner, som for eksempel GJ 1002.
Går en planet i bane rundt en stjerne, vil tyngdekraften få stjernen til å bevege litt på seg fordi stjerne og planet går i bane rundt et felles tyngdepunkt. Og det registrerer ESPRESSO.
I dag vet vi ikke så mye mer enn planetenes plassering.
Men den gode nyheten er at takket være den relativt korte avstanden til planetene er det lettere å utføre detaljerte observasjoner og blant annet undersøke atmosfærene ut ifra det lyset de reflekterer.
«Det ser ut til at naturen er innstilt på å vise oss at jordlignende planeter er veldig vanlige. Med disse to kjenner vi nå sju i planetsystemer ganske nær oss», uttaler Alejandro Suárez Mascareño, førsteforfatter av studien, som skal utgis i det vitenskapelige tidsskriftet Astronomy & Astrophysics.