Shutterstock
Rumteleskopet Atacama Large Millimeter Array er med i Event Horizon Telescope

Forskere lover banebrytende nyheter om Melkeveien

Torsdag 12. mai inviterer European Southern Observatory til en pressekonferanse om «banebrytende resultater», og det har fått forskere og romentusiaster verden over til å forvente noe stort.

Torsdag 12. mai inviterer European Southern Observatory (ESO) til en pressekonferanse der de vil offentliggjøre «banebrytende» ny kunnskap om galaksen vår.

Forrige gang ESO lovet et skup fra verdensrommet, leverte de historiens første bilde av et svart hull.

De siste årene har ESO undersøkt et svart hull i midten av Melkeveien, og det er derfor grunn til å tro at vi nå får de første bildene av et svart hull med stor betydning for planeten vår.

Torsdag kan bli en historisk dag

Pressekonferansen går av stabelen nå på torsdag, 12. mai klokken 15.00 norsk tid og blir også overført direkte på YouTube.

Etter pressekonferansen stiller flere av forskerne opp til paneldebatt der du kan stille spørsmål i kommentarfeltet på YouTube eller under emneknaggen #askEHTeu på Twitter.

KLIKK HER for å følge pressekonferansen direkte

Orange begivenhetshorisont på første billede av sort hull

I 2019 klarte astronomer for første gang å ta et bilde av et svart hull – eller rettere sagt hendelseshorisonten rundt et svart hull. Det supermassive svarte hullet på bildet bor i midten av galaksen Messier 87, også kjent som M87.

© European Southern Observatory

ESO har i en årrekke studert midten av galaksen vår, Melkeveien, der forskerne regner med at det ligger et enormt svart hull ved navn Sagittarius A*.

Det er derfor mulig at EHT-teleskopet nå har fotografert et svart hull med stor betydning for hvordan nabolaget vårt i verdensrommet er formet.

Forskere fotograferer usynlig legeme over enorm avstand

I 2019 offentliggjorde ESO bilder av det svarte hullet i midten av M87-galaksen, som ligger omkring 55 millioner lysår unna jorden.

Egentlig er det umulig å ta et bilde av et svart hull. Navnet henspiller på at tyngdekraften til legemet er så kraftig at ingenting – ikke engang lys – slipper unna.

Derfor er det usynlig, men det er ikke den såkalte hendelseshorisonten. Her ligger alt det materialet som holder på å bli sugd inn i det svarte hullet – det utgjør en strålende smultring som astronomene kan fotografere.

Hvis forskerne har klart å knipse et portrett av Sagittarius A*, er det en enda større bragd enn bildene fra 2019.

Sagittarius A* har nemlig bare omkring 4,3 millioner solmasser, mens det svarte hullet i M87-galaksen har hele 6,5 milliarder solmasser.

Og selv om Sagittarius A* ligger betydelig nærmere jorden, er det også skjult bak støv- og gasskyer som gjør det vanskelig å se.

Forskerne har flere teorier om hvilken betydning svarte hull har for fødselen til solsystemer og planeter. Hvis ESO har tatt det første bildet av det svarte hullet i midten av galaksen vår, kan det få stor betydning for hva vi vet om livets begynnelse i verdensrommet og på jorden.