Det kan være nøkkelen til å forstå himmellegemer bedre – og det er også det varmeste hittil. Det skriver forskerne i en artikkel i tidsskriftet Nature Astronomy.
Ved å analysere spektroskopiske data fra det såkalte European Southern Observatory’s Very Large Telescope i Chile kunne forskerne lokalisere det spektakulære dobbeltstjernesystemet 1400 lysår fra jorden.
Sjeldent system
Systemet består av en hvit dverg, som er restene av en stjerne som har brukt opp energien i kjernen, noe som gjør at den lyser svakere enn normale stjerner. I dette tilfellet 10 000 ganger svakere.
I tillegg består den av en brun dverg som verken er en stjerne eller en planet. Den har en masse som ligner på en gasskjempe som Jupiter og en liten stjerne. Derfor kan den også overleve i nærheten av vertsstjernen.
Det som gjør systemet spesielt, er at den brune dvergen er svært stor sammenlignet med vertsstjernen.
Kombinert med den hvite dvergens svake lysstyrke er det nyoppdagede systemet en drøm for astrofysikere. Det gir oss muligheten til å studere en ultravarm Jupiter, også kjent som den brune dvergen WD0032-317B.
«Tyngdekraften fra stjernen kan gjøre at legemer som kommer for nær, går i stykker, men denne brune dvergen har høy tetthet, 80 ganger Jupiters masse presset inn i Jupiters størrelse», sier postdoktor Na'ama Hallakoun fra Weizmann Institute of Science i en pressemelding.
Men WD0032-317B har flere overraskelser. Den er også den hittil varmeste i sitt slag.
I likhet med månen vår er den ultravarme Jupiter låst i sin posisjon. Det betyr at den samme overflaten alltid peker mot stjernen.
Derfor har den en svimlende temperatur på mellom 7000 og 9500 °C på «solsiden». Solen vår har en temperatur på litt over 5550 °C på overflaten. På skyggesiden er temperaturen mellom 1000 og 2700 °C.
I tillegg til å gi et unikt innblikk i både en ultravarm Jupiter og det sjeldne dobbeltstjernesystemet, kan forskerne også studere effekten av ekstrem ultrafiolett stråling på atmosfærene i systemet.