Fire sprø oppfinnelser fjerner skrot i verdensrommet

Gamle satellitter, løsrevne rakettdeler og massevis av løst skrot fyller verdensrommet rundt jorden. Men nå står ingeniørene klare med nye teknologi som kan bringe orden i den farlige skrotsvermen.

Gamle satellitter, løsrevne rakettdeler og massevis av løst skrot fyller verdensrommet rundt jorden. Men nå står ingeniørene klare med nye teknologi som kan bringe orden i den farlige skrotsvermen.

ClearSpace SA

Verdensrommet er uendelig stort, mørkt og stort sett tomt. Sies det. Men rundt jorden er det en annen historie. Her er banene nemlig nesten fulle – av søppel.

Siden den første satellitten, Sputnik 1, ble sendt ut i verdensrommet i 1957, har pensjonerte satellitter, rakettdeler og diverse smådeler hopet seg opp, og i dag er det om lag 900 000 biter skrot i bane rundt jorden. Og skrotet truer både satellitter og andre fartøyer med katastrofale kollisjoner i mange tusen kilometer i timen.

Derfor arbeider forskere nå på høytrykk med nye teknologiske løsninger som kan rydde opp og holde veien åpen for framtidens romferder.

1. Kloen

Gripeklo og Vespa

Det første oppdraget for gripekloen ClearSpace-1 blir å fange inn en forbindelsesmodul i om lag 700 kilometers høyde som ESA la igjen i verdensrommet i 2013.

© ClearSpace SA

Gripeklo går i døden med romskrot

Den europeiske romorganisasjonen, ESA, vil sende opp satellitten ClearSpace-1 sammen med oppstartfirmaet ClearSpace. Satellitten plukker opp utrangerte satellitter med en gripeklo og styrter sammen med dem ned i atmosfæren, der både den og de brenner opp.

Satellitten er utstyrt med små rakettdyser så den kan navigere mellom ulike baner rundt jorden. Når satellitten har plukket opp biten av romskrot, beveger den seg i tett omfavnelse med sin fangst på et selvmordsoppdrag ned i atmosfæren.

VIDEO: Se gripeklo utføre sitt første selvmordsoppdrag

Etter planen skal den første gripekloen tas i bruk i 2025. Da skal den fange inn en av ESAs egne biter romskrot – en forbindelsesmodul mellom en rakett og en satellitt som ble sendt opp i 2013. Modulen er på størrelse med en vaskemaskin og veier 112 kilo.

Hvis oppdraget lykkes, kan ClearSpace se fram til enda større oppgaver. Den største blir å fjerne den utrangerte ESA-satellitten Envisat, som veier hele 8000 kilo og er på størrelse med en buss.

2. Mekanikeren

Rumskrot
© Northrop Grumman

Fartøy gjenoppliver zombiesatellitter

I 2020 lyktes det for første gang å utsette pensjonsalderen for en satellitt i bane rundt jorden.

Romfartøyet MEV-1, konstruert av Northrop Grumman, koblet seg sammen med Intelsat IS-901 – en nesten 20 år gammel kommunikasjonssatellitt som fungerte fint, men holdt på å gå tom for drivstoff – ved å fly inn bakfra og gripe fast i satellittens rakettdyse.

IS-901 var havnet i en såkalt zombiebane – en inaktiv bane der satellitten styres når den går tom for energi og derfor ikke kan holde seg i sin aktive bane og utføre sine oppgaver.

Men farkosten MEV-1 overtok styringen av Intelsat IS-901 i en tandemformasjon og brakte satellitten tilbake i riktig bane. Dermed ble tjenestetiden forlenget fram til 2025.

3. Magneten

ELSA-d
© Astroscale

Magnetisk satellitt fanger romskrot

Det japanske firmaet Astroscale står bak fartøyet ELSA-d, som består av to deler – en 175 kilo tung satellitt som kan navigere med små rakettdyser, og en teleskopmontert magnet til å fange inn romskrot.

For å demonstrere konseptet er fartøyet forsynt med en 17 kilo tung etterligning som den først skyver fra seg og så fanger inn igjen. Etterligningen er forsynt med en metallplate som også er magnetisk, og som har et mønster som gjør det mulig å gjenkjenne satellitten.

Tanken er at denne platen skal monteres på framtidige satellitter som skal kunne fjernes fra sin bane etter endt arbeid.

4. Fiskegarnet

Remove-Debris
© David Ducros/ESA/Shutterstock

Satellitt fanger romskrot med nett og harpun

Satellitten RemoveDebris, som er utviklet av forskere ved University of Surrey, har flere triks for å fange romskrot.

Etter at de slapp løs RemoveDebris fra romstasjonen ISS, testet forskerne i 2018 en mekanisme der et nett slynges ut fra satellitten og omslutter en bit romskrot – her medbrakt for anledningen.

VIDEO: Slik fanges romskrot inn med nett

RemoveDebris har også med seg en harpun som ved en test i 2019 ble avfyrt med 70 km/t mot en medbrakt målskive.

Mothaker på harpunen sørger for at målskiven ble holdt fast. Og den teknologien skal i framtiden brukes til å fange inn biter av romskrot.

Romskrot
©

Se hvordan verdensrommets flyveledere arbeider

Problemet med romskrot er økende, og derfor vil forskere nå innføre trafikkregulering i verdensrommet:
Nå skal vi rydde opp i verdensrommet