Carina-tågen webb-rumteleskop

Fem banebrytende bilder av universet fra James Webb-teleskopet er offentliggjort

De fem overraskende fotografiene av universet vårt fra James Webb-romteleskopet vil revolusjonere romforskningen.

De fem overraskende fotografiene av universet vårt fra James Webb-romteleskopet vil revolusjonere romforskningen.

NASA/ESA/CSA/STScI

Menneskeheten har gått inn i en ny epoke i utforskningen og forståelsen av universet med Nasa og ESAs offentliggjøring av enormt detaljrike bilder fra James Webb-romteleskopet.

stephans kvintet webb rumteleskop

Bilde av Stephans kvintett, som befinner seg i stjernebildet Pegasus, om lag 290 millioner lysår fra jorden. Fire av de fem galaksene i galaksehopen ble oppdaget i 1877. Med sine 150 millioner bildepunkter er dette Webbs største bilde til nå, og det dekker noe som svarer til en femtedel av månens diameter.

© NASA/ESA/CSA/STScI

Stephans kvintett

Den befinner seg om lag 290 millioner lysår unna jorden, i stjernebildet Pegasus. Et lysår er den avstanden lyset tilbakelegger på et år.

Den består av fem galakser, og fire av dem utgjør den første kompakte galaksehopen som noen gang ble oppdaget. Det var den franske astronomen Édouard Stephan som sto for den bragden, i 1877.

southern ring tåge webb rumteleskop

På dette bildet ser vi to observasjoner av Den sørlige ringtåken gjort av Webb-romteleskopet, til venstre med nærinfrarødt lys og til høyre med mellominfrarødt lys. Den sørlige ringtåken er en døende stjerne omgitt av gasskyer to tusen lysår fra jorden. Materien beveger seg vekk fra stjernen med en fart på 14,5 kilometer i sekundet.

© NASA/ESA/CSA/STScI

Den sørlige ringtåken

Tåken er en ekspanderende gassky som omgir en døende stjerne om lag to tusen lysår fra jorden.

Den sørlige ringtåken har et fascinerende omfang på nesten et halvt lysår i diameter, og materien i den, som stammer fra en døende stjerne, beveger seg utover med en fart på 14,5 kilometer i sekundet.

WASP-96b webb rumteleskop

Et spektrum av eksoplaneten WASP-96b, som er en gigantisk gassplanet utenfor solsystemet vårt, om lag 1150 lysår fra jorden. Observasjonen avslører nærværet av bestemte gassmolekyler basert på bitte små fall i lysstyrken av bestemte lysfarger. Slik kan man blant annet se at atmosfæren til planeten inneholder vann.

© NASA/ESA/CSA/STScI

WASP-96b

Nasa offentliggjorde også et spektrum av eksoplaneten WASP-96b – en gigantisk planet som hovedsakelig består av gass.

En eksoplanet er en planet som går i bane rundt en annen stjerne enn solen, og denne befinner seg om lag 1150 lysår fra jorden.

WASP-96b omtales som en varm Jupiter. Det betyr at den er på størrelse med Jupiter, men at den befinner seg nær stjernen sin og derfor er varm.

Natrium får planeten til å skinne kraftig, og den bruker bare 3,4 jorddager på en runde rundt stjernen.

Spekteret er det mest detaljerte av en eksoplanet til nå. Det viser de ulike bølgelengdene av lys planeten sender ut, og kan gi omfattende opplysninger om planeten.

Det er lysspekteret som har avslørt at det dreier seg om en gigantisk gassplanet, og at atmosfæren trolig inneholder vann, skyer og dis.

Carina-tågen webb-rumteleskop

Dette «landskapet» av fjell og daler er den største og mest lyssterke stjernetåken vi kjenner til. Den er en ung, nærliggende stjerneregion som kalles NGC 3324. Den ligger i Carina-tåken, som befinner seg dypt inne i vår egen galakse, Melkeveien, om lag 7500 lysår fra jorden. En mengde nye stjerner fødes her.

© NASA/ESA/CSA/STScI

Carina-tåken

Tåken er en av de største og mest lyssterke tåkene på himmelen. Området befinner seg dypt inne i vår egen galakse, Melkeveien, om lag 7500 lysår fra jorden.

Carina-tåken kan best beskrives som en stjerneplanteskole, for mange nye stjerner fødes her, og det er også her noen av de klareste stjernene vi kjenner til, befinner seg.

galaksehob SMACS 0723 webb rumteleskop

Den amerikanske presidenten Joe Biden offentliggjorde 12. juli 2022 det dypeste og skarpeste infrarøde bildet av universet til nå. På dette detaljerte fargefotoet ser vi galaksehopen SMACS 0723 slik den så ut for 13 milliarder år siden. Tusenvis av galakser og fortsatt uidentifiserte legemer myldrer fram. Dette utsnittet av stjernehimmelen er omtrent på størrelse med et sandkorn på en armlengdes avstand.

© NASA, ESA, CSA, STScI

SMACS 0723

På det første bildet ser vi galaksehopen SMACS 0723, der de fjerneste galaksene kan være opptil 13 milliarder år gamle. Teleskopet har her fanget tusenvis av galakser i høy oppløsning.

Det tok James Webb-teleskopet 12,5 timer å bygge opp bildet ut fra en mengde observasjoner av infrarødt lys.

Romteleskop revolusjonerer romforskningen

Med James Webb-romteleskopet kan astronomene nå se 13,5 milliarder år tilbake i tid. Det er bare 200 millioner år etter big bang. Det kan derfor gi astronomer mulighet til å studere opprinnelsen av stjerner og galakser.

Teleskopet befinner seg 1,5 millioner kilometer fra jorden og ble skutt opp 25. desember 2021. Speilene på teleskopet har et samlet areal på 25 kvadratmeter. Evnen til å fange opp infrarødt lys gir et unikt bilde av universet vårt.

webb rumteleskop

Det første forslaget til det som skulle bli James Webb-teleskopet, ble lagt fram i 1996, men selve byggingen begynte i begynnelsen av 2008. Romteleskopet ble skutt opp 25. desember 2021 og åpnet linsene sine 24. april i år. Teleskopet går i bane rundt et punkt halvannen million kilometer fra jorden og skal være i drift i minst ti år.

© NASA

Bilder fra teleskopet har vært offentliggjort tidligere, men det har bare vært prøveopptak. Men allerede disse bildene viste at det har skjedd en revolusjon siden Hubble-romteleskopet ble skutt opp i 1990.

hubble webb rumtelekop

Når man ser bilder side om side, blir det tydelig at James Webb-romteleskopet (til høyre) kan levere langt større detaljrikdom enn den 32 år eldre forgjengeren, Hubble-romteleskopet (til venstre).

© NASA/ESA/CSA/STScI