Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

En superjord kredser om stjernen HD 85512

Superbeboelig planet er bedre egnet til liv enn jorden

24 superbeboelige eksoplaneter ligger i vårt galaktiske nabolag, og én av dem har spesielt gode betingelser for liv – faktisk bedre enn her på jorden.

ESO/M. Kornmesser

Når mennesker leter etter et nytt hjem, ser vi typisk etter mer plass eller en bedre beliggenhet.

Astronomer har gjort det samme på det kosmiske boligmarkedet og utpekt 24 eksoplaneter som oppfyller kravene og ikke bare kan være beboelige, men faktisk egne seg bedre for liv enn vår egen jordklode.

Oppdagelsen av de såkalte superbeboelige eksoplanetene kan innsnevre jakten på liv i universet, men også gjør at vi bør leter på andre planeter enn bare jordens tvillinger.

Varme, våte og tunge planeter er mest beboelige

Astronomene fra Washington State University har definert en rekke planetkriterier som med den eksisterende kunnskapen sikrer det beste grunnlaget for liv.

Kriteriene omfatter blant annet planeter som i forhold til jorden er …

  • eldre, slik at planeten har hatt lengre tid til å utvikle liv.
  • halvannen ganger tyngre, slik at planetens tyngdekraft holder bedre på atmosfæren.
  • fem grader varmere i gjennomsnitt, slik at dyr og planter har bedre betingelser.
  • og har samme luftfuktighet som i jungelen, der det biologiske mangfoldet er høyest.

Ut fra den listen gjennomgikk forskerne databasen over de 4500 kjente eksoplanetene og fant 24 som matchet helt eller delvis.

Én planet – KOI 5715.01 – fyller flest av kriteriene og er ifølge astronomene den beste kandidaten til å være superbeboelig.

Oversigt over superbeboelige exoplaneter og deres placering i den beboelige zone

KOI 5715.01 (rød pil) er den mest optimale planet for liv forskerne kjenner til, fordi den går i bane rundt en K-stjerne, som er mellom 5 og 8 milliarder år gammel og kan være litt varmere enn jorden. Grafen viser hvordan de i alt 24 superbeboelige planetene ligger i den beboelige sonen. X-aksen viser avstand til stjernen i AU – avstanden mellom solen og jorden – og y-aksen viser stjernens masse. Prikkens størrelse og farge viser planetens radius i forhold til jorden, og fargen viser stjernens temperatur.

© Dirk Schulze-Makuch et al.

Studien viser samtidig at det rette nabolaget er avgjørende. Såkalte G-stjerner som solen risikerer for eksempel å gå tom for drivstoff før liv oppstår på planetene i stjernesystemet.

Astronomene anbefaler i stedet å lete omkring såkalte K-dvergstjerner, som er kaldere, mindre tunge og mindre lyssterke enn solen, men til gjengjeld har en levetid på 20–70 milliarder år.

Levetiden øker sannsynligheten for at liv kan oppstå, men ifølge forskerne har stjerner de mest optimale forholdene for å ha liv etter 5–8 milliarder år. Solen er nesten halvveis gjennom sin antatte levetid på om lag 10 milliarder år.

Studie gir planetjakten retning

De 24 kandidatene ligger mer enn 100 lysår fra jorden, og dermed utenfor rekkevidden for hva Nasas nåværende planetjeger-romteleskopet TESS kan undersøke i høy oppløsning.

Når en planet passerer foran sin stjerne, faller lysintensiteten. Det registrerer TESS-teleskopet, og på den måten kan NASA oppdage nye eksoplaneter. Men TESS er ikke kraftig nok til å avsløre detaljer om eksoplanetenes atmosfærer.

Men de kan bli utforsket at kommende romteleskoper som James Webb, Habex og Luvior.

Studien argumenterer for at de superbeboelige planetene fortjener mer oppmerksomhet enn planeter som ligner mer på jorden.

© SETI Institute/JPL-Caltech/NASA

Kjemi avslører kloder med liv

Romteleskopene Habex og Luvoir kan blokkere lyset fra stjerner og se steinplaneter. Gjenskinn fra planetene avslører hva atmosfærene rundt den inneholder og dermed om det er liv der.

  • © Shutterstock

    Vanndamp

    Vanndamp (H2O) i atmosfæren kan tyde på hav og grunnlag for liv.

  • © Shutterstock

    Oksygen og ozon

    Oksygen (O2) og ozon (O3) kan stamme fra fotosyntese i planter og bakterier.

  • © Shutterstock

    Metan

    Metan (CH4) dannes som regel av levende organismer slik som bakterier.

  • © Shutterstock

    Karbondioksid

    Karbondioksid (CO2) pustes ut av dyr, men kan også skyldes vulkaner.

Les også:

Mikrolinssi-ilmiö ympäröi taivaankappaleen loistavalla renkaalla
Exoplaneter

Løpsk planet suser gjennom galaksen vår

5 minutter
Exoplaneter

Anmeldelse: Alien Worlds vekker aliens til live – men vitenskapen halter

6 minutter
Exoplaneter

Astronomer finner kopi av jorden og solen

3 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul