Når mennesker leter etter et nytt hjem, ser vi typisk etter mer plass eller en bedre beliggenhet.
Astronomer har gjort det samme på det kosmiske boligmarkedet og utpekt 24 eksoplaneter som oppfyller kravene og ikke bare kan være beboelige, men faktisk egne seg bedre for liv enn vår egen jordklode.
Oppdagelsen av de såkalte superbeboelige eksoplanetene kan innsnevre jakten på liv i universet, men også gjør at vi bør leter på andre planeter enn bare jordens tvillinger.
Varme, våte og tunge planeter er mest beboelige
Astronomene fra Washington State University har definert en rekke planetkriterier som med den eksisterende kunnskapen sikrer det beste grunnlaget for liv.
Kriteriene omfatter blant annet planeter som i forhold til jorden er …
- eldre, slik at planeten har hatt lengre tid til å utvikle liv.
- halvannen ganger tyngre, slik at planetens tyngdekraft holder bedre på atmosfæren.
- fem grader varmere i gjennomsnitt, slik at dyr og planter har bedre betingelser.
- og har samme luftfuktighet som i jungelen, der det biologiske mangfoldet er høyest.
Ut fra den listen gjennomgikk forskerne databasen over de 4500 kjente eksoplanetene og fant 24 som matchet helt eller delvis.
Én planet – KOI 5715.01 – fyller flest av kriteriene og er ifølge astronomene den beste kandidaten til å være superbeboelig.
KOI 5715.01 (rød pil) er den mest optimale planet for liv forskerne kjenner til, fordi den går i bane rundt en K-stjerne, som er mellom 5 og 8 milliarder år gammel og kan være litt varmere enn jorden. Grafen viser hvordan de i alt 24 superbeboelige planetene ligger i den beboelige sonen. X-aksen viser avstand til stjernen i AU – avstanden mellom solen og jorden – og y-aksen viser stjernens masse. Prikkens størrelse og farge viser planetens radius i forhold til jorden, og fargen viser stjernens temperatur.
Studien viser samtidig at det rette nabolaget er avgjørende. Såkalte G-stjerner som solen risikerer for eksempel å gå tom for drivstoff før liv oppstår på planetene i stjernesystemet.
Astronomene anbefaler i stedet å lete omkring såkalte K-dvergstjerner, som er kaldere, mindre tunge og mindre lyssterke enn solen, men til gjengjeld har en levetid på 20–70 milliarder år.
Levetiden øker sannsynligheten for at liv kan oppstå, men ifølge forskerne har stjerner de mest optimale forholdene for å ha liv etter 5–8 milliarder år. Solen er nesten halvveis gjennom sin antatte levetid på om lag 10 milliarder år.
Studie gir planetjakten retning
De 24 kandidatene ligger mer enn 100 lysår fra jorden, og dermed utenfor rekkevidden for hva Nasas nåværende planetjeger-romteleskopet TESS kan undersøke i høy oppløsning.
Når en planet passerer foran sin stjerne, faller lysintensiteten. Det registrerer TESS-teleskopet, og på den måten kan NASA oppdage nye eksoplaneter. Men TESS er ikke kraftig nok til å avsløre detaljer om eksoplanetenes atmosfærer.
Men de kan bli utforsket at kommende romteleskoper som James Webb, Habex og Luvior.
Studien argumenterer for at de superbeboelige planetene fortjener mer oppmerksomhet enn planeter som ligner mer på jorden.
Kjemi avslører kloder med liv
Romteleskopene Habex og Luvoir kan blokkere lyset fra stjerner og se steinplaneter. Gjenskinn fra planetene avslører hva atmosfærene rundt den inneholder og dermed om det er liv der.