Astronaut kigger ud i det univers, vi aldrig kommer til at bo i.

Nobelprisvinner i fysikk: «Vi kommer aldri til å bo på eksoplaneter»

Nobelprisvinneren i fysikk for 2019, astrofysikeren Michel Mayor, er overbevist om at det vrimler av liv og beboelige planeter i verdensrommet. Derfor vekker utspillet om eksoplaneter oppsikt blant forskere.

Nobelprisvinneren i fysikk for 2019, astrofysikeren Michel Mayor, er overbevist om at det vrimler av liv og beboelige planeter i verdensrommet. Derfor vekker utspillet om eksoplaneter oppsikt blant forskere.

Shutterstock

Drep alle utsagn som sier: ’OK, vi flytter bare til en annen planet når jorden har blitt ubeboelig’. Hvis vi snakker om eksoplaneter. bør én ting stå klart: Vi kommer ikke til å bo på dem.»

Den hardtslående påstanden ga Michel Mayor til nyhetsbyrået AFP, og han begrunner den med noe svært enkelt – og likevel astronomisk ufattelig: avstand.

Astrofysikeren Michel Mayor vant prisen fordi han i 1995 oppdaget den første eksoplaneten, altså en planet som går i bane rundt en annen stjerne enn sola. Senere har astronomer kartlagt over 4000 eksoplaneter i universet.

Felles for alle sammen er at de ligger utenfor menneskelig rekkevidde, mener nobelprisvinneren.

Reisen til k28 b, som er en av de jordlignende planetene, kan du se under. Det gir et begrep om hvor langt det er.

Artikkelen fortsetter etter videoen.

Drømmen svever 110 lysår unna

Astronomenes nye håp, k2-18 b er en jordlignende planet som de mener har den rette størrelsen og avstanden til stjernen, slik at det verken er for varmt eller for kaldt. Da kan det finnes flytende vann der.

Betingelsene for at et menneske skal kunne bo på k28 b, er altså til stede – og de er bedre der enn noe annet sted i universet, hvis vi ser bort fra naboplanetene våre i solsystemet.

Utfordringen er imidlertid at planeten befinner seg 110 lysår unna.

Hvis det skal angis i kilometer, får vi et astronomisk tall. Det starter med at et lyssekund er 300 000 kilometer.

300.000 x 60 (60 sekunder på ett minutt) x 60 (60 minutter på en time) x 24 (24 timer på et døgn) x 365 (365 dager på ett år) x 110 (antallet år som lyset må reise i før det når k28 b) =

1 040 688 000 000 000 km

Eller sagt på en annen måte: Den jordlignende eksoplaneten ligger 1,041 billiarder kilometer unna.

Et tenkt eksempel

Hvis vi bruker det raskeste bemannede romfartøyet gjennom historien til å komme fram og kolonisere k28 b, må vi tenne motorene på Saturn V.

Denne raketten fraktet et romskip som nådde en topphastighet på 39 897 km/t da den fløy tilbake fra månen 26. mai 1969.

Hvis vi flyr med den hastigheten, vil det ta oss:

1 040 688 000 000 000/39 897/24/365 =

2 977 667 år

Med andre ord: Michel Mayor har kanskje rett i påstanden sin:

«Vi kommer aldri til å bo på eksoplaneter.»