Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Mikrolinssi-ilmiö ympäröi taivaankappaleen loistavalla renkaalla

Løpsk planet på størrelse med jorden oppdaget i galaksen vår

Astronomer har oppdaget en eksoplanet på størrelse med jorden som beveger seg gjennom Melkeveien uten tilknytning til en stjerne. Planeten være den minste løpske planeten oppdaget så langt.

J. Skowron/Warsaw University Observatory

Vanligvis tenker vi på planetbaner som runder rundt en stjerne.

Men i mørket mellom Melkeveiens mylder av stjerner farer det løsslupne planeter tvers gjennom det tomme rom uten en bestemt stjerne som fikspunkt.

Vi har veldig lite kunnskap om disse interstellare planetene. Men nå har astronomer oppdaget den hittil minste av dem – på størrelse med jorden eller Mars – og dermed utvidet jakten på de skjulte himmellegemene.

Passasje avslørte jordlignende planet

De villfarne planetene beveger seg gjennom rommets mørke uten fast bakgrunnsbelysning fra en bestemt stjerne. Derfor er det en bragd å se dem.

Planetene blir typisk oppdaget ved hjelp av et sjeldent fenomen som kalles microlensing, som oppstår når tre himmellegemer – en stjerne, et passerende objekt og jorden – legger seg på en rett linje.

NASAn Kepler-avaruusteleskooppi ei ole enää käytössä, mutta vuosina 2009–2018 se löysi useita eksoplaneettoja niin kutsutun mikrolinssitekniikan avulla. Kun tähden valo kulkee läheltä toista planeettaa matkalla havaitsijan silmään Maassa, tähden valo himmenee hieman.

© NASA Ames/JPL-Caltech/T. Pyle

Microlensing røper rommets mørke hemmeligheter

Det er umulig å observere frittsvevende planeter direkte, til det er de for små. Til gjengjeld blir de avslørt gjennom måten de avbøyer lyset fra bakenfor- og fjerntliggende stjerner på. Både stjerner og planeter er omgitt av gravitasjonsfelter som så å si krummer rommet rundt dem. Og når lys fra en fjern stjerne kommer forbi, vil denne krummingen avbøye lyset.

Stjernen eller planeten virker som en linse, og det kan man se ved at lyset fra den fjerntliggende stjernen en kort stund blir sterkere. Effekten kan vedvare i alt fra flere uker til noen dager eller timer – avhengig av om det er en planet eller en stjerne som fungerer som linse.

Når et himmellegeme beveger seg inn foran fjerne stjerner, blir lyset bøyd av av legemets tyngdekraft og viser seg som en lysende ring. Et teleskop fanger opp passasjen som en stigning i lysstyrke fra den bakenforliggende stjernen.

Vanligvis finner astronomer frie planeter på størrelse med Jupiter. Men den nye studien har oppdaget en planet i vektklassen mellom jorden og Mars.

Jo større himmellegemet er, jo lenger vil stigningen i lysstyrken fra den bakenforliggende stjernen vare. Den nye eksoplaneten endret lysstyrken i 41,5 minutter – den hittil korteste microlensing-begivenheten som er registrert.

Eksoplaneten ble oppdaget i 2016 fra Las Campanas-observatorium i Chile.

Teleskop skal jakte på løpske planeter

Studier har vist at antallet villfarne planeter i Melkeveien kan være på høyde med antallet stjerner, altså om lag 200 milliarder.

Og den nye oppdagelsen brer ut jakten på interstellare planeter ved å vise at det er mulig å finne selv planeter på størrelse med jorden.

Den kunnskapen skal utnyttes til fulle når Nancy Grace Roman-romteleskopet blir sendt opp i løpet av 2020-tallet. Teleskopet skal gjennomføre den hittil største microlensing-undersøkelsen, som i teorien kan oppdage 60 frie planeter på størrelse med jorden.

Studiene skal oppklare hvordan interstellare planeter oppstår, og om for eksempel Neptuns måne Triton og visse asteroider opprinnelig har blitt slynget ut fra et annet stjernesystem, som noen astronomer mener.

© Shutterstock & NASA

Kollisjon med en hjemløs planet ville pulverisert kloden

De hjemløse planetene driver fritt omkring i galaksen, og en av dem kan i teorien forville seg inn i Solsystemet og treffe Jorden. Om det skjedde, ville det helt sikkert betydd slutten for vår sivilisasjon.

Men i realiteten er faren for et sammenstøt så liten at det ikke er noe å ta hensyn til. Melkeveien er skiveformet og har en diameter på cirka 100 000 lysår. Det volumet som stjernene beveger seg rundt i, kan vi beregne til å være rundt 2 x 1013 kubikklysår.

Hvis antallet hjemløse planeter er så stort som astronomene har beregnet det til, cirka 200 milliarder, eller 2 x 1011, blir det 100 kubikklysår til hver av dem.

Det betyr at det mellom Solen og vår nærmeste stjerne, Proxima Centauri, som ligger 4,3 lysår borte, statistisk sett befinner seg tre streifplaneter med den nærmeste ett lysår borte. Det tilsvarer at hvis man tenker seg Jorden som en ert i Oslo, ville den nærmeste planeten vært en tilsvarende ert i Singapore.

Les også:

Exoplaneter

Kunstig intelligens oppdager ny planet

1 minutt
En superjord kredser om stjernen HD 85512
Exoplaneter

Superbeboelig planet er bedre egnet til liv enn jorden

4 minutter
Exoplaneter

Atmosfære oppdaget på jordlignende eksoplanet

1 minutt

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul