De aller fleste eksoplaneter har blitt oppdaget med transit-metoden:
Astronomene måler lyset fra en stjerne over lengre tid. Hvis lysstyrken varierer noen få promille med et fast intervall, så skyldes det at en planet i bane rundt den fjerne stjernen beveger seg inn mellom oss og stjernen.
Den metoden kan imidlertid ikke brukes på objekter så langt unna. Lyset er for svakt til at de instrumentene vi råder over i dag, kan måle om det er en planet er eller ikke.
Derfor så forskere fra Harvard & Smithsonian Center for Astrophysics i USA i stedet spesifikt etter binære solsystem som består av en levende stjerne og en kollapset nøytronstjerne.
Sistnevnte stjeler materiale fra den levende stjernen i en glovarm prosess som sender ut kraftig røntgenstråling.
Området med kraftig stråling er så lite at en stor planet sett fra jorden vil blokkere strålingen når den passerer mellom jorden og nøytronstjernen, og det er nettopp slik M51-ULS-1b er funnet.
I sin leting etter planeter i binære systemer trålte astronomene gjennom gamle data fra romteleskopet Chandra, og plutselig var det jackpot:
- september 2012 ble røntgenstrålingen fra nettopp dette binære systemet skrudd av i tre timer. Bingo! En eksoplanet i en annen galakse var funnet.
Forskerne vil nå undersøke om fallet i røntgenstråling kan ha en annen forklaring enn at en planet blokkerer.
Hvis røntgen-transit-metoden faktisk har kunnet oppdage en eksoplanet i en annen galakse, så vil det antagelig være mulig å grave fram andre fjerne eksoplaneter fra data som allerede er samlet inn.