Forskere har med 99 prosents sikkerhet funnet en enorm måne i et annet solsystem, nesten 5500 lysår fra jorden.
Månen er bare den andre av sitt slag som astrofysikerne har funnet.
Forskerne som står bak studien, håper at det nye funnet kan gi hint om hvordan planeter og måner i andre solsystem ble til – og kanskje hvordan jorden og naboplanetene våre oppsto.
Enorm måne går i bane rundt enorm planet
Kepler-1708 b-i som den nye månen er døpt, ligner en mini-Neptun som går i bane rundt en Jupiter-lignende planet. Det skriver forskerne som står bak oppdagelsen i rapporten sin fordi månekandidaten har en høy masse og en liten radius – selv om den sannsynligvis er mange ganger større enn jorden.
Forskerne venter på flere tester før de er sikre på at objektet faktisk eksisterer og er en måne – en såkalt eksomåne – fordi den går i bane rundt en planet i et annet solsystem, en eksoplanet.
Forskerne fra Columbia University har gjennomgått data fra Kepler-teleskopet, som fra 2009 til 2018 tok bilder og lysmålinger av omkring 150 000 stjerner.
Inntil videre har teleskopet hjulpet forskerne med å finne minst 2600 nye eksoplaneter – den første i 1992.
Jakten på eksomåner er til gjengjeld fortsatt i startfasen. Teamet bak den nye oppdagelsen fant også den første antatte eksomånen for bare fem år siden.
Eksomåner gjemmer på liv eller kunnskap
Astrofysikerne jakter på de fremmede månene av særlig to grunner:
- fordi de er toppkandidater til å ha liv
- fordi de kan lære oss om opprinnelsen av planeter og måner
I det siste funnet, Kepler-1708 b-i, regner ikke forskerne med å finne liv. Det er himmellegemets atmosfære for ugjestmildt til.
Planeten til den nye månen
- heter Kepler-1708b og er oppkalt etter en av astronomiens fedre, Johannes Kepler
- ble oppdaget som et ledd i jakten på den nye eksomånen
- har en avstand til stjernen sin som er 1,6 ganger jordens avstand til solen
- bruker om lag to år på en runde rundt stjernen sin
- er en såkalt kald gasskjempe fordi den hovedsakelig består av kalde gasser
- er omkring fire ganger så tung som Jupiter
- er nesten ti ganger så stor som jorden
Til gjengjeld kan den nye månen gi forskerne en bedre forståelse av hvordan planeter og måner blir til.
I dag er de fleste ekspertene enige om at solsystemet vårt – og sannsynligvis også alle andre – ble til i en roterende molekylsky av gasser og støv. Ut av skyen vokste først solen og senere planeter, måner og andre himmellegemer. Alt sammen forbundet i tyngdekraftens store puslespill der objektene trekker i hverandre.
Månene har på den måten blitt til på sin spesielle måte i et samspill med de planetene de går i bane rundt. Og derfor kan eksomåner som Kepler-1708 b-i hjelpe forskerne med å finjustere teoriene sine om hvordan både måner og planeter oppstår.
Ny måne stemmer ikke med teoriene
Det er tre teorier om hvordan måner blir til:
- sammenstøtsmodellen, der et stort legeme kolliderer med planeten og bitene senere danner en måne som planetens gravitasjonsfelt holder på. Vår måne har sannsynligvis oppstått på denne måten.
- skymodellen, der månen fortettes ut av molekylskyen på samme måte som planeten
- fangermodellen, der et stort legeme fanges av gravitasjonsfeltet til planeten
Men på grunn av størrelsen på Kepler-1708 b-i er det usannsynlig at den har oppstått ved sammenstøt eller ut av samme molekylsky.
Ifølge forskerne kan fangermodellen kanskje forklare den mytiske månens opphav, men også her gir månens størrelse og korte bane – på bare litt over 4,5 døgn – forskerne hodebry.
Og det er akkurat derfor astrofysikerne har problemer. Med oppdagelsen av flere nye måner venter en masse problemer som med tiden gjør forskernes teorier om universet bedre og mer detaljerte.