Exoplaneter i rummet

Femti av de fem tusen kjente eksoplanetene kan ha liv

De fleste eksoplaneter astronomene har funnet, er helt ulike fra jorden – og blant de jordlignende klodene er bare de færreste beboelige. Av alle kjente eksoplaneter har bare omkring én prosent sjanse for liv.

De fleste eksoplaneter astronomene har funnet, er helt ulike fra jorden – og blant de jordlignende klodene er bare de færreste beboelige. Av alle kjente eksoplaneter har bare omkring én prosent sjanse for liv.

Shutterstock

For tretti år siden ante ikke astronomene om det fantes planeter rundt andre stjerner enn solen – men en ny generasjon av teleskoper har gitt dem mye mer kunnskap.

I 2022 rundet antallet kjente eksoplaneter 5000, og i dag mener forskerne at de fleste av stjernene på himmelen har planeter.

Når de leter etter liv, konsentrerer forskerne seg naturlig nok om planeter som kan ha vilkår som minner om dem som finnes på jorden. De beste kandidatene finnes derfor blant steinplanetene og de såkalte superjordklodene, som kan veie opptil ti ganger så mye som vår egen planet.

I tillegg bør eksoplanetene ligge på en passende avstand til stjernen, slik at temperaturen tillater flytende vann på overflaten. Så langt kjenner vi 21 steinplaneter og 38 superjordkloder som oppfyller det kravet.

Men det er trolig mange flere. Vi har fortsatt bare så vidt begynt å finne eksoplaneter, så det endelige antallet beboelige kloder i Melkeveien er sannsynligvis på flere hundre millioner.

Steinplaneter

Jämförelse med jorden
© Shutterstock

187 ligner jorden

Type: 4 prosent av de kjente eksoplanetene er omtrent på størrelse med vår egen planet. Akkurat som jorden består de sannsynligvis av en metallkjerne omgitt av stein, og på overflaten kan de ha kontinenter og hav.

Størrelse: Mindre enn 1,25 ganger jordens diameter og under tre ganger jordens masse.

Mulighet for liv: Med den rette atmosfæren kan jordlignende steinplaneter i den beboelige sonen ha liv.

Superjordkloder

Superjordar – större än jorden
© Shutterstock

1572 er superjordkloder

Type: 31 prosent av eksoplanetene er større enn jorden, men mindre enn Neptun. De såkalte superjordklodene kan være steinplaneter, kanskje med dype hav, men det er også mulig at de hovedsakelig består av gass.

Størrelse: Fra 1,25 til 2 ganger jordens diameter og fra 3 til 10 ganger jordens masse.

Mulighet for liv: Hvis superjordklodens atmosfære ikke er altfor tykk, kan det være liv på planeten, eventuelt i et stort hav.

Iskjemper

Exoplaneter minder om Neptun og Uranus
© Shutterstock

1767 minner om Neptun

Type: 35 prosent av eksoplanetene minner om Uranus og Neptun, i hvert fall i størrelse. De kan ha en kjerne av metall og stein, en mantel av metan, vann og ammoniakk og en tett
atmosfære dominert av hydrogen og helium.

Størrelse: Fra 2 til 6 ganger jordens diameter og fra 10 til 40 ganger jordens masse.

Mulighet for liv: I den tette atmosfæren er trykket så høyt at livet ikke har så store sjanser.

Gasskjemper

Exoplaneter som är gasjättar
© Shutterstock

1512 er gasskjemper

Type: 30 prosent av eksoplanetene er gasskjemper som Saturn eller Jupiter. De består mest av hydrogen og helium som i planetens indre er flytende på grunn av det høye trykket.

Størrelse: Over 6 ganger jordens diameter og over 40 ganger jordens masse.

Mulighet for liv: Uten fast planetoverflate og flytende vann har livet dårlige vilkår, men gasskjempen kan ha store måner der det kan finnes liv.

Nå går vi på jakt etter liv på eksoplanetene

James Webb teleskopet
© NASA-GSFC/Adriana M. Gutierrez/CI Lab/Shutterstock

De fem tusen eksoplanetene vi har oppdaget til nå, er fortsatt ukjente verdener – for vi har bokstavelig talt bare sett skyggen av dem. Men det kan det nye Webb-teleskopet endre. Med en genial teknikk kan teleskopet avsløre om det er spor etter liv i planetenes atmosfære. Se hvordan her.