Forskere ved University of Warwick i England har oppdaget en eksoplanet som ikke ligner noe vi kjenner fra vårt eget solsystem. Den er verken en typisk steinplanet eller en gassplanet, men nærmest en kombinasjon.
Eksoplaneten, som har fått navnet TOI 849 b, går i bane rundt en sollignende stjerne 734 lysår unna. Den bruker bare 18 timer på en runde rundt stjernen, og temperaturen på overflaten ligger over 1500 °C.
Planeten er 3,5 ganger så stor som jorden og veier 39 ganger så mye, så forskerne er sikre på at den består av steinmateriale.
En nyoppdaget steinplanet uten atmosfære befinner seg så nær sin stjerne at et år bare varer 18 timer.
Men til deres store overraskelse har planeten nesten ingen atmosfære. Hvis den hadde utviklet seg som de planetene vi kjenner fra vårt eget solsystem, ville vekten ha trukket til seg en tykk atmosfære av gasser. Da ville den lignet Neptun, som riktignok veier bare halvparten så mye.
To forklaringer på tapet av gass
Forskernes beste forslag til en forklaring er at eksoplaneten en gang har vært en gassplanet, men at gassen har forsvunnet. Det kan ha skjedd på to måter: Enten har varmen fra stjernen kokt atmosfæren av planeten, eller så har den mistet gassene ved et sammenstøt med en annen planet.
Hvis TOI 849 b er restene av en gassplanet, gir den astronomene en unik mulighet for å studere hvordan gasskjempene i vårt eget solsystem er bygget opp.
3 fakta om gassplaneter
Atmosfære: Gassplaneter har ingen fast overflate, men består mest av en atmosfære av hydrogen og helium.
Dypere lag: Under atmosfæren finnes et flytende lag og på blant annet Neptun også et tykt lag is av vann og metan.
Kjerne: Vi vet lite om gassplanetenes kjerner. De kan bestå av stein, jern, is og metallisk hydrogen.
I tiår har astronomene gått ut fra at gassplaneter under sine tykke atmosfærer har en fast kjerne av stein, men nylig har de kommet i tvil.
Satellitten Juno, som går i bane rundt Jupiter, har foretatt målinger av planetens gravitasjonsfelt, som tyder på en mer diffus kjerne uten noen fast grense til de ytre lagene av gass og væske.
