5 ting som gjør Proxima B til den opplagte kolonien

Vann og passelig temperatur. Solsystemets nærmeste nabo, planeten Proxima B, kan være det beste stedet å bygge den første kolonien utenfor solsystemet. Her får du begrunnelsen.

JORDNÆR

Proxima B ligger både tett på jorden og har mange likheter med planeten vår.

© Planetary Habitability Laboratory/University of Puerto Rico at Arecibo

1. Planeten ligner på jorden

© M. Kornmesser/ESO

Proxima B er en steinplanet, akkurat som jorden, men den er omkring 30 prosent mer massiv og kanskje litt større. Astronomene tror planeten har en radius som er 80-150 prosent av jordens.

2. Reisetiden er kort

Proxima B går i bane rundt stjernen Proxima Centauri, som ligger bare 4,2 lysår fra jorden. Selv om avstanden er 271.000 ganger turen fra jorden til solen, gjør det planeten til solsystemets nærmeste nabo.

Det gjør i seg selv Proxima B et opplagt reisemål. Hvis vi klarer å utvikle nye, raskere romfartøy – for eksempel drevet av antimaterie – kan reisetiden senkes til bare sju år.

3. Planeten har – kanskje – vann

© M. Kornmesser/ESO

Proxima B ligger i den beboelige sonen, bare 7,3 millioner kilometer fra sin stjerne, Proxima Centauri. Det er ganske tett på, men ikke så tett at vi blir stekt, for stjernen er en rød dverg, som er mindre og kaldere enn solen.

Avstanden til stjernen betyr at Proxima B trolig er låst fast i sin rotasjon og alltid vender samme side mot den. Dagsiden vil være over 100 °C varm, mens hard permafrost dekker nattsiden. I så fall kan flytende vann bare eksistere i grenseområdene mellom de to sidene.

Men planeten kan også rotere. I så fall vil temperaturene være mer behagelige, og vannet vil flyte overalt på kloden.

4. Atmosfære beskytter – kanskje – planeten

Dvergstjernen Proxima Centauri sender ut store mengder stråling, og planeten mottar 400 ganger mer røntgenstråling enn jorden. Men et tykt skydekke og en atmosfære kan beskytte mot de skadelige partiklene.

Roterer planeten raskt, kan den i tillegg være omgitt av et kraftig magnetfelt som bøyer av strålingen.

5. Astronomer kan utforske planeten

© ESO

I de kommende årene vil rom­- og landbaserte teleskoper – blant annet det kommende Extremely Large Telescope i Chile – undersøke atmosfærens tykkelse, magnetfeltets styrke og overflatens beskaffenhet, som derfor vil være kjent lenge før den første bemannede ferden.