5 planeter med ekstremt vær
Skyer av rubin og regn med jerndråper. Nye teleskoper kan nå levere værmeldinger fra eksoplaneter som ligger milliarder av kilometer unna. Men været ligner på ingen måte det vi kjenner.
1. Skyer av rubiner og safirer lyser i natten
1040 lysår fra jorda funkler eksoplaneten HAT-P-7 b, med skyer av rubiner og safirer.
Det mener astronomer som har undersøkt det reflekterte lyset fra planeten.
Atmosfæren inneholder mineralet aluminiumoksid, som i krystallform kalles korund og er grunnlaget for safirer og rubiner.
I 2016 fant en forskergruppe fra det engelske University of Warwick, ved hjelp av Kepler-romteleskopet, dessuten beviser for at både skyer og voldsomme stormer sannsynligvis er en del av hverdagen på planeten.
Uværet oppstår når nattsidens «kalde» luft på omkring 1900 °C møter dag sideluft på opptil 2500 °C.
Temperaturforskjellen skyldes at gasskjempen beveger seg i en såkalt bunden rotasjon og derfor alltid vender den samme siden – nemlig dagsiden – mot sin glovarme vertsstjerne.
2. Kullsvart planet tar 99,9 prosent av stjernelyset
Svartere enn kull. Det er utsikten på den lyssky eksoplaneten TrES-2b. Ifølge astronomer fra Harvard- Smithsonian Center for Astrophysics og Princeton University «sluker» planeten opptil 99,9 prosent av det lyset som treffer den, sendt ut fra vertsstjernen.
Det gir TrES-2b rekorden som den mørkeste av de kjente eksoplanetene.
Forklaringen finnes i atmosfærens innhold av de lysabsorberende stoffene natrium, kalium og titandioksid i gassform.
Alt mørket kan imidlertid ikke tilskrives disse stoffene, så forskerne leter nå etter den fulle forklaringen.
3. Glasstormer i 8600 km/t herjer planet
HD 189733 b er, akkurat som jorda, en blå planet, men fargen skyldes ikke vann.
Astronomer mener derimot at den blå fargen kommer fra silikatpartikler – en slags veldig små glassfragmenter.
I 2015 beregnet forskere fra engelske University of Warwick at vindhastighetene når opp i omkring 8600 km/t.
Forskerne målte hvor mye lys natriummolekyler i atmosfæren absorberte, og hvordan det endret seg under planetens bane rundt stjernen.
Forskyvningen viser hvor mye molekylene har flyttet seg, og altså farten på vinden.
4. Jerndråper regner ned over gasskjempe
Dråper av smeltet jern siler ned gjennom atmosfæren på den Jupiter-lignende eksoplaneten OGLE-TR-56b. Det er i hvert fall astronomenes teori.
Gasskjempens atmosfære inneholder nemlig jernatomer. Siden temperaturen i atmosfæren når opp omkring 1700 °C, kan jernet danne skyer, noe som i prinsippet kan gi nedbør i form av jerndråper.
Planeten ble oppdaget i 2002 og bekreftet året etter.
Målingene viste at OGLE-TR-56b bare bruker 29 timer på en runde rundt stjernen. Et år varer altså bare 29 timer. Det er et av de korteste årene som er observert.
5. Varme skaper hale på 200 000 km
Gasskjempen Osiris befinner seg så tett på vertsstjernen at varmen forvandler atmosfæren til en kometlignende hale.
Med Hubble-teleskopet har forskere observert mengden hydrogen i halen ved å se på mengden av ultrafiolett lys stoffet absorberer, også kalt Lyman-alfa-linjen.
Når planeten beveger seg inn foran stjernen, dempes lyset.
Forskerne har regnet seg frem til at fallet i lysstyrken fra stjernen svarer til at en sky av hydrogen som dekker 15 prosent av stjernens areal, beveger seg inn foran den.
Ifølge forskerne er det en 200 000 kilometer lang, kometlignende hale, som i tillegg til hydrogen også inneholder oksygen og karbon.
Halen river seg antagelig vekk fra planeten med en fart på omkring 100 km/s.