ESA-astronaut om romforskningens største spørsmål: «Jeg tror definitivt at det finnes liv i universet»
Om bare noen få dager skal astronaut Andreas Mogensen ut i verdensrommet på SpaceX-oppdrag til Den internasjonale romstasjonen, ISS. Før han kommer så langt, stilte Illustrert Vitenskap ham det høyst aktuelle spørsmålet om UFO-er og liv i universet.
Selv om Andreas Mogensen ikke forventer å støte på UFO-er eller romvesener på sin framtidige reise til Den internasjonale romstasjonen, er han overbevist om at det finnes en eller annen form for liv blant universets milliarder av stjerner og planeter.
I 1947 styrtet en metallglinsende gjenstand i nærheten av den lille byen Roswell i New Mexico.
Det amerikanske militæret kunngjorde at det var en værballong, men hendelsen ble starten på utallige rapporterte observasjoner av UFO-er.
I dag avviser ikke forskerne muligheten for utenomjordiske vesener, men de fleste mener at det finnes mer sannsynlige forklaringer.
Nylig fikk UFO-entusiaster over hele verden en rekke nye opplysninger å utforske.
Tre tidligere offiserer fra den amerikanske marinen hevdet under ed at den amerikanske regjeringen vet mye mer om UFO-er enn de forteller offentligheten.
Mens mange observasjoner av uforklarlige flygende objekter opp gjennom årene har blitt forklart med naturfenomener, er det fortsatt et mysterium hva marinen angivelig har sett.
Den danske astronauten Andreas Mogensen, som fredag morgen sendes ut i verdensrommet på et seks måneder langt oppdrag, har aldri sett verken UFO-er eller romvesener.
Men som kosmisk oppdagelsesreisende og profesjonell astronaut er han dypt fascinert av muligheten for liv i universet.
Vi har snakket med Mogensen om UFO-er, romvesener og muligheten for liv i universet.
Det uendelige spørsmålet
Selv om Mogensen mener at mange observasjoner kan forklares med lys fra satellitter og meteorer som reflekterer sollys tilbake til jorden, håper han at det skjuler seg liv der ute.
«Det snakkes mye om UFO-er for tiden. Hvordan forholder du deg til det som astronaut?»
«Jeg skulle ønske jeg kunne møte et romvesen. Det ville være den største menneskelige oppdagelsen noensinne. Grunnen til at vi ønsker å dra til Mars, er delvis fordi vi ønsker å forstå om liv kan oppstå andre steder. Og Mars er et opplagt sted fordi vi tror at det en gang var flytende vann på Mars. Så hele dette spørsmålet om liv er et av de største spørsmålene vi jobber med i romforskningen.»
Andreas Mogensen
- Født 2. november 1976 i København. Har siden 2016 bodd i Houston i Texas sammen med sin kone og deres tre barn.
- Har en mastergrad i romfartsteknikk fra Imperial College London og en doktorgrad i romfartsteknikk fra University of Texas i Austin.
- I 2009 ble han valgt ut som en av bare fem rekrutter til det europeiske astronautkorpset i konkurranse med 8400 andre kandidater.
- Er for tiden tilknyttet den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA som representant for den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.
- september 2015 ble han den første dansken i rommet på et 10-dagers oppdrag til Den internasjonale romstasjonen (ISS).
- august 2023 sendes han opp til ISS igjen – denne gangen i seks måneder.
Hvor mange utenomjordiske sivilisasjoner som teoretisk sett kan eksistere, er selvsagt ukjent. Astronomene gjetter på alt fra null til flere hundre tusen.
Noen forskere mener det er mest sannsynlig at vi aldri kommer til å høre fra romvesener, rett og slett fordi de ikke finnes. De avviser UFO-observasjoner og peker på optiske illusjoner som forklaring.
«Jeg ville bli dypt, dypt sjokkert hvis det ikke finnes liv på en av de andre milliardene av planeter.» Andreas Mogensen, ph.d. i romfartsteknologi og astronaut ved den europeiske romfartsorganisasjonen ESA
Da SpaceX, selskapet bak Mogensens framtidige oppskyting, sendte 1600 Starlink-satellitter i bane i 2019, ble det rapportert om hundrevis av falske UFO-observasjoner.
Andre forskere mener at sjansen for UFO-er og romvesener er stor, rett og slett fordi universet er så kolossalt stort at vi ikke har noen mulighet til å forstå dets muligheter og begrensninger.
Mogensen deler denne overbevisningen.
Livets oase ligger langt fra oss
Livet har ikke like vilkår overalt i galaksen vår. Sannsynligheten for å finne bebodde planeter er størst i et belte minst 7000 lysår fra Melkeveiens sentrum.
Selv om den danske ESA-astronauten ikke tror på påstanden om at USA skjuler bevis på UFO-er og romvesener for verden, er han overbevist om at vår planet ikke er den eneste som har liv.
«Tror du at det finnes UFO-er og romvesener?»
«Jeg tror ikke at vi har hatt besøk av romvesener, men jeg tror definitivt at det finnes liv der ute i universet. Sannsynligheten for liv andre steder i universet er stor, rett og slett fordi universet er så stort. Jeg ville bli dypt, dypt sjokkert hvis det ikke finnes liv på en av de andre milliardene av planeter. Det betyr selvsagt ikke at det finnes intelligent liv, men jeg ville bli svært overrasket om det ikke fantes mikroorganismer, planter og dyr andre steder i universet.»
Eksoplaneter øker sjansen for intelligent liv
Ifølge den omfattende forskningen betyr universets størrelse og det uendelige antallet planeter og stjerner i galaksene at sannsynligheten for intelligent liv utenfor jorden er relativt stor.
Jakten på såkalte eksoplaneter, altså planeter som går i bane rundt andre stjerner enn solen, har blitt intensivert det siste tiåret.
Noen av eksoplanetene regnes som beboelige fordi de har omtrent samme masse som jorden og den rette avstanden til stjernen til at det kan finnes flytende vann på overflaten.
Den nærmeste eksoplaneten befinner seg mindre enn tjue lysår unna, i vårt kosmiske «nabolag», noe som har fått forskerne til å tro at det finnes liv andre steder i verdensrommet.
3 planeter er særlig interessante
En studie fra 2020 pekte ut tre planeter som er nær ved å oppfylle alle kriteriene for en beboelig planet.
«Hvorfor skulle jorden være unik?»
Så hvorfor har vi ikke blitt kontaktet ennå, når sannsynligheten for liv i universet tilsynelatende er stor?
Dette, som nå er kjent som Fermis paradoks, bygger på motsetningen mellom menneskets mangel på bevis for intelligent ikke-jordisk liv og sannsynligheten for at det finnes, gitt det vi vet om universet.
Grovt sett kan Fermis paradoks besvares på to måter.
Enten kontakter ikke andre sivilisasjoner oss av frykt for å avsløre hvor de befinner seg, eller fordi de har utviklet mer avansert teknologi enn radiobølger som vi ikke har teknologi til å fange opp signalene fra.
Eller kanskje livet på jorden er unikt. Andreas Mogensen tror imidlertid ikke på dette.
«Det finnes ikke bare milliarder av stjerner i vår egen galakse, det finnes også milliarder av planeter utenfor Melkeveien. Hvis det finnes så mange planeter, hvorfor skulle jorden være det eneste stedet der det har oppstått liv?»