ESA-astronaut Andreas Mogensen om historisk oppdrag: «Hvorfor romvandring er en av de mest kompliserte og risikable oppgavene»
Andreas Mogensen skal tilbringe et halvt år i 400 kilometers høyde. Han skal ta bilder av gigantiske lyn som bare kan sees fra verdensrommet. Og så skal han sannsynligvis på sitt livs vandring i stjernehavet. Vi har snakket med Mogensen for å finne ut mer om det kommende oppdraget og vitenskapen bak.
En romvandring varer i rundt seks til sju timer. Med en hastighet på 28 000 km/t tar den fritt svevende astronauten fem runder rundt jorden under romvandringen.
Fredag morgen, sentral-europeisk tid, sender mektige krefter SpaceX Crew Dragon-romfartøyet opp mot menneskehetens kosmiske plattform.
Oppskytingen markerer starten på seks måneders hardt arbeid for fire astronauter som skal sove, spise og forske på Den internasjonale romstasjonen (ISS).
ISS er et laboratorium og et midlertidig hjem i bane rundt jorda som stiller store krav til beboerne. Det er derfor en romreise basert på verdens ledende romteknologi og bemannet av de beste astronautene på planeten.
En av dem er dansken Andreas Mogensen, som blir den første europeiske astronauten som er pilot på en SpaceX-oppskyting.
Fra slutten av september overtar han også kommandoen på ISS.
Men før det tok Illustrert Vitenskap en prat med ham om ville romfartseksperimenter og en surrealistisk fottur.
Månens bakside
Astronautene har et stramt tidsskjema, og romferden er spekket med vitenskapelige eksperimenter.
I løpet av oppholdet i verdensrommet skal Mogensen utføre over 200 eksperimenter i vektløse omgivelser mens romfartøyet går i bane rundt jorden 16 ganger i løpet av 24 timer.
Det er eksperimenter som skal bidra til å forbedre livet på jorden, og så er det eksperimenter som skal bidra til å forbedre fremtidens romfart.
*Hvilke vitenskapelige eksperimenter ser du mest frem til?
Det er to spennende eksperimenter der jeg får sitte i Cupola og ta bilder.
Cupola er et lite, kuppelformet observasjonstårn med sju vinduer som gir astronautene en fantastisk panoramautsikt over jorden og verdensrommet.
«Jeg skal fotografere månens skyggeside i ulike faser i et eksperiment for å beregne hvor mye av sollyset som reflekteres tilbake til verdensrommet fra jorden. Jordens energibalanse avhenger av hvor mye sollys den absorberer og hvor mye den reflekterer tilbake til verdensrommet. Dette er et viktig eksperiment fordi jordens energibalanse avgjør om planeten kjøles ned eller varmes opp.»
Det er gjennom vinduene i Cupola at Andreas Mogensen skal fotografere jorden, månen og såkalte gigantlys. Cupola-modulen ble installert på ISS i 2010 og er 3 meter i diameter og 1,5 meter høy.
I et annet lignende eksperiment skal Andreas fotografere såkalte kjempelyn, som i motsetning til vanlige lyn skyter fra tordenskyer ut i verdensrommet i stedet for ned mot jorden.
Vi kan ikke se dem fra jorden fordi skyene er i veien, men fra ISS er det fri sikt til å studere dem.
Kjempelyn kan skyte vanndamp opp i stratosfæren. Ettersom vanndamp er den drivhusgassen det er mest av i atmosfæren, er det viktig å studere hvilken rolle kjempelyn spiller for klima og værforhold.
«Når vi flyr over tordenvær, trenger jeg et spesialtilpasset kamera som ikke bare tar mange enkeltbilder, men som i stedet registrerer endringer i piksler. Det betyr at kameraet kan ta 100 000 bilder i sekundet, slik at vi får med selv de minste detaljene.»
Andreas Mogensen
- Født 2. november 1976 i København. Har siden 2016 bodd i Houston i Texas sammen med sin kone og deres tre barn.
- Har en mastergrad i romfartsteknikk fra Imperial College London og en doktorgrad i romfartsteknikk fra University of Texas i Austin.
- I 2009 ble han valgt ut som en av bare fem astronautrekrutter til det europeiske astronautkorpset i konkurranse med 8400 andre kandidater.
- Er for tiden tilknyttet den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa som representant for den europeiske romfartsorganisasjonen Esa.
- september 2015 ble han den første dansken i rommet, på et tidagers oppdrag til Den internasjonale romstasjonen (ISS).
- august 2023 sendes han opp til ISS igjen – denne gangen i seks måneder.
Andreas Mogensen blir den første astronauten som får teste 3D-printing av verktøy og reservedeler av metall i vektløs tilstand.
Hvis det lykkes, kan reservedeler designes på jorden og deretter overføres digitalt til verdensrommet, der det fysiske objektet kan skapes i løpet av noen timer i forbindelse med fremtidig planlagt kolonisering av rummet.
I tillegg skal Andreas teste lyspaneler som etterligner døgnrytmen til lyset på jorden og sikrer astronautenes melatoninnivå. Håpet er at lyspanelene kan forbedre astronautenes søvn, som utfordres når de sover fastspent til veggen på en konstant støyende romstasjon.
Og så er det en helt spesiell oppgave som Andreas selv håper han får muligheten til å utføre: romvandring.
Ensomhetens dans
De siste årene har Andreas tilbrakt endeløse timer på bunnen av verdens største svømmebasseng ved Nasas Neutral Buoyancy Laboratory i Houston for å trene til romvandring.
Det er stor sjanse for at det blir to romvandringer denne høsten. Hvordan fungerer det?
«Det er en av de mest kompliserte og risikofylte oppgavene som finnes. Det tar vanligvis rundt 80 timer å forberede alt til en romvandring, så vi bruker en til to uker på det. Vi tester blant annet luftslusen og gjør klar romdrakten. Selv om vi kaller det en romdrakt, er det mer som et romskip. Når du åpner luftslusen og kryper ut, er du alene og helt avskåret fra romstasjonen med unntak av en sikkerhetsline. Derfor er romdrakten fullpakket med forsyninger som skal holde oss i live der ute.»
Romvandring er noe av det mest kompliserte man kan gjøre i verdensrommet. Derfor har Andreas Mogensen trent på land og til sjøs for å simulere scenariet.
«På selve dagen puster vi 100 prosent oksygen ved normalt trykk, altså rundt 1 bar, i 4 timer før vi går på romvandring. Dette gjør vi for å unngå trykkfallssyke, fordi trykket i romdrakten bare er 0,3 bar under romvandringen. Risikoen for trykkfallsyke skyldes det lave trykket i drakten, men det er nødvendig for oss å kunne bevege oss i romdrakten ettersom vi er omgitt av vakuumet i rommet.»
For å få mest mulig ut av de krevende forberedelsene varer en typisk romvandring rundt seks til sju timer. Med en hastighet på 28 000 km/t går den fritt svevende astronauten 5 runder rundt jorden i løpet av en romvandring.
Når Mogensen forhåpentligvis begir seg ut på sitt livs første romvandring, vil han flyte ut av luftslusen på ISS iført romdrakt og sikret med en sikkerhetsline. Denne illustrasjonen viser Andreas som bytter ut et ødelagt kamera.
En romvandring går vanligvis ut på å reparere og vedlikeholde de utendørs komponentene på ISS. For eksempel må en av de fire astronautene bytte ut et kamera som ikke lenger fungerer.
Men for første gang skal de også utføre et eksperiment under en romvandring.
«På utsiden av Destiny-modulen er det noen ventiler som sender ut luft og andre gasser. Vi skal ta prøver fra ventilene for å se om noen av bakteriene som kommer fra innsiden av ISS, har overlevd livet på utsiden. Det blir veldig spennende å finne ut om liv kan overleve i det ekstreme vakuumet og strålingsmiljøet i verdensrommet. Det er et grunnleggende vitenskapelig spørsmål som vil hjelpe oss å lære mer om celler og liv generelt.»
Hvilke farlige scenarier kan oppstå på ISS?
«Det blir mer og mer romskrot, så den største risikoen er nok at vi blir truffet av noe romskrot som punkterer skroget. Men heldigvis finnes det store radarsystemer som overvåker verdensrommet, så hvis vi oppdager romskrot på vei mot oss, flytter vi romstasjonen. Vi hever den til en litt høyere bane eller senker den til en litt lavere bane.»
Så langt er planen at Mogensen skal skytes opp fredag 25. august kl. 09.49 norsk tid – men det kan endre seg i siste liten.
Følg med i morgen, onsdag, når vi fortsetter samtalen med Andreas Mogensen om livet i universet i en tid da amerikanske militære hevder at myndighetene holder tilbake oppsiktsvekkende informasjon om UFO-er.