Kosmologene, de som studerer universets struktur og utvikling gjennom tidene, liker ikke enestående hendelser uten forklaring. Det er ikke på den måten naturen arbeider.

Vanligvis setter naturlovene visse krav til hendelser som skjer mange steder, for eksempel dannelsen av stjerner og planeter, som oppstår i store antall overalt der forutsetningene er til stede.

Det er nærliggende å overføre den samme tankegangen til kosmologien: Big banger ikke en enkeltstående hendelse, men i virkeligheten bare en del av et uendelig stort antall big bang-begivenheter som skaper hvert sitt univers.

Fysikere: Universet er bare ett av mange

Vanligvis ville slike teorier bli avvist som ren spekulasjon, fordi forskerne ikke har noen mulighet for å bevise eksistensen av andre univers enn vårt eget.

Men i de siste årene har kosmologene blant annet begynt å utvikle teorien om et «multivers», altså en samling av universer.

Det begynte i 1973, da fysikeren Brandon Carter innførte det såkalte antropiske prinsippet i kosmologien, som dypest sett er en undring over at naturlovene er så godt tilpasset at liv kan oppstå og utvikle seg.

Den russisk-amerikanske professoren i teoretisk fysikk Andrej Linde har framsatt teorien om at universer hele tiden skaper nye univers.

© Claus lunau & Linda A. Cicero/Stanford News & D. VAN RAVENSWAAY/SPL

Designet til å romme liv

I årene som fulgte, ble forskerne stadig mer klar over hvor utrolig denne fininnstillingen er – hvis verdien av en rekke naturkonstanter ble forandret med bare noen få promille, ville ikke livet eksistert.

Det har gitt oss teorien om at universet på forhånd rommer de helt riktige lovene og naturkonstantene og på den måten er utformet slik at det skal ha liv – enten ved å resirkulere et tidligere univers eller ved å ”formere” seg.