For om lag 13,8 milliarder år siden eksploderte et lite punkt – en såkalt singularitet – og skapte Universet som vi kjenner det i dag.
Slik lyder den mest anerkjente vitenskapelige teori om hvordan universet vårt ble skapt, og 28. mars 1949 fikk den det navnet vi kjenner den under i dag: Big Bang-teorien.
Teorien ble første gang presentert av den belgiske presten og astronomen Georges Lemaître i 1931. Han beskrev hvordan universet hadde en begynnelse, og at begynnelsen oppsto da et 'ur-atom' eksploderte.
Skeptikere mente teorien var religiøs
Lemaîtres teori fikk en blandet mottakelse i astronomiske kretser. Teorien kunne forklare astronomen Edwin Hubbles observasjoner om at universet hele tiden utvider seg.
Men teorien møtte også betydelig skepsis blant astronomer som mente at det var irrasjonelt og uvitenskapelig å tro at universet hadde en begynnelse.
Skeptikerne mente at Lemaîtres teori hadde bunn i hans religiøse overbevisning, og var et forsøk på å vise at en gud hadde skapt universet.
Ny teori gjør universet uendelig
Den britiske astronomen Fred Hoyle var blant de fremste skeptikerne.
Som et motsvar beskrev han den såkalte Steady State-teorien, som beskriver at universet er uendelig, at det ikke har en begynnelse og at det blir skapt nye materie løpende i takt med universets utvidelse. En teori som senere har blitt motbevist.
Diskusjonene raste mellom tilhengere av de ulike teoriene de neste årene.
These theories were based on the hypothesis that all the matter in the universe was created in one big bang at a particular time in the remote past. – Fred Hoyle. Britisk astronom og Big Bang-fornekter som ga teorien navnet.
Big Bang blir født
I 1949 fikk Fred Hoyle et radioprogram på den britiske radiokanalen BBC.
- mars gikk han på lufta for å snakke om de ulike teoriene om universets opprinnelse – og primært for å forsvare sin egen Steady State-teori.
Under sendingen fikk han sagt at:
«Disse teoriene var basert på hypotesen om at all materie i universet ble skapt i et stort smell på et bestemt tidspunkt i den fjerne fortiden.»
Ordene henviste til teorien om at universet ble skapt i en eksplosjon på et gitt tidspunkt. Det var første gang Lemaîtres teori ble omtalt som The Big Bang.
Fred Hoyle burde fått nobelprisen
Den britiske astronomen var en kontroversiell figur på den britiske forskningsscenen. Utover motstanden mot Big Bang-teorien var han også tilhenger av teorien om panspermia – at livet hadde hoppet til jorda fra et annet sted i verdensrommet. Og så mente han at influensa holdt til i verdensrommet, og ble trukket mot jorden av solens aktivitet i bestemte perioder.
Men det han brukte mest tid på, var hvordan de tunge grunnstoffene ble skapt i sentrum av store tunge stjerner som eksploderer i supernovaer – såkalt nukleosyntese. I 1983 gikk nobelprisen i fysikk til William Alfred Fowler for arbeidet med nettopp nukleosyntese. Det vakte forargelsen blant forskere som mente at han burde ha delt prisen med Hoyle.
Siden har det blitt spekulert i at utelatelsen skyldtes tidligere uttalelser fra Hoyle. I 1974 fikk Anthony Hewish nobelprisen for å ha oppdaget pulsarer. Fred Hoyle var uenig i det valget. Han mente prisen burde ha være gått til Jocelyn Bell – som var elev av Hewish og sto bak forskningen som utløste prisen.
80-tallet gjorde Big Bang til folkeeie
BBC tok uttrykket til seg og omtalte nå Lemaîtres teori som Big Bang-teorien.
I begynnelsen av 196-tallet begynte navnet for alvor å dukke opp i vitenskapelige avhandlinger, men det var først på 1980-tallet den brede befolkningen begynte å bruke uttrykket Big Bang.
Hoyle ga aldri opp
Siden Georges Lemaîtres først beskrev teorien i 1931, har det veltet inn med vitenskapelige beviser for at han sannsynligvis hadde rett.
Fred Hoyle kom imidlertid aldri til å anerkjenne teorien. Han justerte sin egen Steady State-teori, slik at den kunne ta høyde for de bevisene som støttet Big Bang-teorien.
Den kontroversielle britiske astronomen døde i 2001 – overbevist om at universet var uendelig.
