Astronomer måler det kanskje kraftigste gammaglimtet noen gang

En eksepsjonelt energirik utladning 2,4 milliarder lysår fra jorden kan være den kraftigste romeksplosjonen astronomerne noen gang har målt.

En eksepsjonelt energirik utladning 2,4 milliarder lysår fra jorden kan være den kraftigste romeksplosjonen astronomerne noen gang har målt.

På kort tid kan et gammaglimt sende ut ti ganger så mye energi som solen gjør på ti milliarder år.

Dermed er de hissige glimtene av elektromagnetisk stråling i verdensrommet også noen av de mest ekstreme energiutladninger vi kjenner til.

Og nå har astronomer kanskje målt det kraftigste gammaglimtet noen gang – opp mot 18 ganger kraftigere enn den tidligere rekordinnehaveren.

Synlig i flere timer

Det nyoppdagede gammaglimtet har fått det klingende navnet GRB 221009A og ble blant annet fanget opp av systemene om bord på Nasas Swift-satellitt og Gemini South-teleskopet som vokter universet fra fjellområdet Cerro Pachón i Chile.

Og det har fått astronomer verden over til å rette teleskoper mot signalet for å måle den ekstreme ettergløden.

Swift-satellittens Burst Alert Telescope (BAT) avslører i løpet av 15 sekunder posisjonen til et gammaglimt og videresender data til andre teleskoper.

© Nasa

Signalet fra gammaglimtet stammer fra en galakse rundt stjernebildet Sagitta, eller Pilen, som det også kalles, og vil trolig ha oppstått omkring 2,4 milliarder lysår fra jorden.

Her var det synlig for teleskopene i hele 10 timer, noe som gjør det til et av de lengste glimtene som noen gang er oppdaget.

Og ikke nok med det. GRB 221009A kan også være avsender av den største energiutladningen vi noen gang har målt fra det dype rommet.

Skapte røre i jordens atmosfære

Vanligvis blir de gigantiske romeksplosjonene målt i gigaelektronvolt. Bare noen få av glimtene har til nå nådd et energinivå på 1 teraelektronvolt.

I den nyoppdagede eksplosjonen målte det kinesiske Large High Altitude Air Shower Observatory fotoner med et energinivå på opp mot 18 teraelektronvolt.

Men opplysningene må bekreftes av andre astronomer før den kosmiske eksplosjonen kan skrive seg helt inn i rekordbøkene.

Dessuten beskriver flere medier hvordan eksplosjonen også skapte røre i jordens atmosfære og etterlot merkverdige forstyrrelser i radiokommunikasjonen.

Swift-teleskopet fanget ettergløden fra GRB 221009A-utbruddet omkring en time etter at eksplosjonen ble observert. Ringene på bildet blir skapt av røntgenstråling som sprer seg i støvet som vanligvis er usynlig.

Skjer en gang hvert 1000 år

Det er fortsatt usikkert hva som forårsaket den eksepsjonelt energirike eksplosjonen som astronomene kaller en «tusenårsbegivenhet».

Men forskernes hovedmistenkte er en døende kjempestjerne som har kollapset og har skapt et nytt svart hull.

En prosess der det svarte hullet skyter ut materie gjennom den kollapsende stjernen med tett på lysets hastighet. Det kolliderer deretter med restene fra stjernen og skaper den ekstreme gammastrålingen.

Lær mer om hvordan gammaglimt kan oppstå her: