På kort tid kan et gammaglimt sende ut ti ganger så mye energi som solen gjør på ti milliarder år.
Dermed er de hissige glimtene av elektromagnetisk stråling i verdensrommet også noen av de mest ekstreme energiutladninger vi kjenner til.
Og nå har astronomer kanskje målt det kraftigste gammaglimtet noen gang – opp mot 18 ganger kraftigere enn den tidligere rekordinnehaveren.
Synlig i flere timer
Det nyoppdagede gammaglimtet har fått det klingende navnet GRB 221009A og ble blant annet fanget opp av systemene om bord på Nasas Swift-satellitt og Gemini South-teleskopet som vokter universet fra fjellområdet Cerro Pachón i Chile.
Og det har fått astronomer verden over til å rette teleskoper mot signalet for å måle den ekstreme ettergløden.
Swift-satellittens Burst Alert Telescope (BAT) avslører i løpet av 15 sekunder posisjonen til et gammaglimt og videresender data til andre teleskoper.
Signalet fra gammaglimtet stammer fra en galakse rundt stjernebildet Sagitta, eller Pilen, som det også kalles, og vil trolig ha oppstått omkring 2,4 milliarder lysår fra jorden.
Her var det synlig for teleskopene i hele 10 timer, noe som gjør det til et av de lengste glimtene som noen gang er oppdaget.
Og ikke nok med det. GRB 221009A kan også være avsender av den største energiutladningen vi noen gang har målt fra det dype rommet.
Skapte røre i jordens atmosfære
Vanligvis blir de gigantiske romeksplosjonene målt i gigaelektronvolt. Bare noen få av glimtene har til nå nådd et energinivå på 1 teraelektronvolt.
I den nyoppdagede eksplosjonen målte det kinesiske Large High Altitude Air Shower Observatory fotoner med et energinivå på opp mot 18 teraelektronvolt.
Men opplysningene må bekreftes av andre astronomer før den kosmiske eksplosjonen kan skrive seg helt inn i rekordbøkene.
Dessuten beskriver flere medier hvordan eksplosjonen også skapte røre i jordens atmosfære og etterlot merkverdige forstyrrelser i radiokommunikasjonen.
Swift-teleskopet fanget ettergløden fra GRB 221009A-utbruddet omkring en time etter at eksplosjonen ble observert. Ringene på bildet blir skapt av røntgenstråling som sprer seg i støvet som vanligvis er usynlig.
Skjer en gang hvert 1000 år
Det er fortsatt usikkert hva som forårsaket den eksepsjonelt energirike eksplosjonen som astronomene kaller en «tusenårsbegivenhet».
Men forskernes hovedmistenkte er en døende kjempestjerne som har kollapset og har skapt et nytt svart hull.
En prosess der det svarte hullet skyter ut materie gjennom den kollapsende stjernen med tett på lysets hastighet. Det kolliderer deretter med restene fra stjernen og skaper den ekstreme gammastrålingen.
Lær mer om hvordan gammaglimt kan oppstå her:
Kollapsende kjempestjerne sender ut dødsstråler
To massive gammaglimt ga i 2019 viktig kunnskap om dødsstrålenes fødsel. De underbygget blant annet teorien om at fotoner blir akselerert av elektroner i en prosess som kalles omvendt comptonspredning.
Rød kjempe brenner ut
En kjempestjerne som er omkring 40 ganger tyngre solen, bruker opp drivstoffet sitt og kollapser.
Supernova eksploderer
Temperaturen økes til 100 billioner °C, noe som slynger partikler utover. De kolliderer med rester av stjernen og forårsaker en hypernova.
Svart hull skyter materie utover
Dannelsen av svart hull driver et skall som beveger seg med 99,9999 prosent av lysets hastighet ut gjennom den kollapsende stjernen.
Kollisjon skaper gammastråling
Skallet kolliderer med rester av stjernens ytre atmosfære, noe som skaper en stor mengde gammastråling med lav og mellomhøy energi.
Gassky skaper energirike fotoner
Møtet med den interstellare gassen akselererer elektroner som overfører energi til fotoner ved omvendt comptonspredning.
Gammaglimt skyter av sted
Fotonene kan bli en milliard ganger så energirike som vanlig lys, og gammastråling med ekstremt høy energi oppstår.