Astronomer har for første gang oppdaget en «boble av galakser», et nesten ufattelig stort kosmisk system som antas å være en fossilisert rest fra like etter universets fødsel, Big Bang.
Og den befinner seg like i jordens galaktiske bakgård.
Daniel Pomarede, astrofysiker ved Frankrikes atomenergikommisjon, forklarer at boblen kan betraktes som et slags «kuleformet skall med et hjerte i».
Inne i dette hjertet ligger Bootes superklynge av galakser, som er omgitt av et enormt tomrom som noen ganger omtales som «Det store intet».
Galakseboblen befinner seg 820 millioner lysår fra vår galakse, Melkeveien, noe som kan høres mye ut når man tenker på at det er så langt lyset, med en fart på nesten 300 000 kilometer i sekundet, kan bevege seg på 820 millioner år.
Men den befinner seg faktisk fortsatt i det astronomene vanligvis omtaler som «det nære universet».
Det er virkelig et gigantisk fenomen. Boblen anslås å være rundt en milliard lysår vid – omtrent ti tusen ganger så stor som Melkeveien.
Skallet inneholder også andre superansamlinger av galakser som astronomene allerede hadde oppdaget. Blant disse er Sloans vegg, en gigantisk vegglignende kosmisk samling av galakser.
Ifølge Daniel Pomarede er oppdagelsen av boblen en del av en lengre vitenskapelig prosess, og den har bekreftet en teori som først ble lagt fram av den amerikanske astrofysikeren Jim Peebles.
Peebles hadde en teori om at det tidlige universet – som bare var en varm suppe av plasma – skapte lydbølger på grunn av gravitasjon og stråling i universet, såkalte baryoniske akustiske svingninger (BAO).
Da lydbølgene beveget seg gjennom det varme plasmaet, skapte de bobler i det. Prosessen stoppet da universet ble kaldere og kaldere, og de eksisterende boblene ble frosset.
Astronomer har oppdaget tegn på BAO-er før, i 2005, da de så på data fra nabogalakser. Men den nyoppdagede boblen er den tidligste BAO-en som er kjent, mener forskerne.