Det er mer enn et halvt århundre siden et menneske forrige gang satte sin fot på månens overflate. Men nå kan det bli fart på sakene.
I årene som kommer, vil Nasa nemlig sende astronauter tilbake til jordens faste følgesvenn med et langsiktig mål om å etablere en bemannet månebase.
Det kan nå bli en hel del enklere takket være nye funn i prøver en kinesisk robot tok på månen i 2020.
Den ambisiøse kinesiske Chang'e 5-robotprosjektet samlet den gangen inn hele 1,7 kilo støv og grus fra en ung lavaslette på månens overflate gjennom et par uker.
Og det er med disse prøvene forskere fra Det kinesiske vitenskapsakademiet nå har oppdaget det som kanskje er et vannreservoar på månen – kanskje et stort et.
I prøvene fant forskerne nemlig bitte små glassperler med vann i som kan være strødd ut over hele månens overflate.
Det betyr at det til sammen kan kan skjule seg flere milliarder tonn vann i de små glasspartiklene. Det skriver vitenskapsnettstedet Sciencealert.
Vannkretsløp fortsatt et mysterium
At månen ikke bare er en knusktørr ødemark, er ingen nyhet.
I århundrer har spørsmålet om vann på månen blitt diskutert av astronomer, og i år 2020 beviste Nasas flygende SOFIA-teleskop en gang for alle at vannmolekyler fester seg til overflaten av månestøvet.
Men hvordan vannet oppbevares, og hvordan det beveger seg rundt, har vært et skikkelig mysterium som funnet i glassperlene nå kan være med på å oppklare.
Artemis-programmet er det første skrittet mot en permanent bemannet base på månen der astronauter kan bo og jobbe i flere måneder om gangen.
De mikroskopiske glassperlene dannes når små biter av romstein treffer overflaten og sender byger av smeltede dråper til værs. Dråpene kjøles ned til glassaktige partikler som er under hundre mikrometer store. Virkelig små, med andre ord.
Man regner med at en stor del av vannet på månen oppstår på grunn solvinden, altså den strømmen av elektriske partikler, blant annet hydrogenioner, som stjernen vår sender ut.
Glassperlene er porøse nok til å absorbere hydrogenionene, som binder seg til oksygenet som allerede er fanget i glasset, og danner vann.
Dermed kan de glassaktige partiklene spille en avgjørende rolle i månens vannkretsløp. Men de kan også bli en viktig ressurs i planene om å etablere en fast base for mennesker på månen.
For selv om vannet ikke akkurat drypper fra de bitte små glasskulene, tyder forskningen på at vannet kan komme ut av kulene ved temperaturer på over 100 grader og dermed brukes av astronauter på framtidige måneferder.
«Med dette funnet er potensialet for å utforske månen på en bærekraftig måte større enn det noen gang har vært», sier Mahesh Anand, en av forskerne bak studien, til The Guardian.