Kjenner du deg igjen i situasjonen der du sitter og dagdrømmer litt og kommer til å tenke på hva som ville skje hvis det plutselig dumpet en ekstra planet inn i solsystemet vårt?
Kanskje ikke. Det er det en astrofysiker fra University of California nylig har gjort i et nytt eksperiment der han ved hjelp av avanserte simuleringer har funnet svaret på nettopp det spørsmålet.
Resultatet, som er utgitt i The Planetary Science Journal, er ikke for sarte astrosjeler.
For selv om studien kanskje først og fremst lyder som et tankeeksperiment, er den faktisk ikke grepet helt ut av det blå.
Melkeveien inneholder nemlig milliarder av stjerner, og hver av dem har i gjennomsnitt én planet i bane rundt seg.
Derfor vet vi at det finnes en rekke ulike stjernesystemer, og at ingen av systemene som så langt er oppdaget, og det er snakk om flere tusen, har nøyaktig samme konstellasjon som vårt eget.
I solsystemet har vi for eksempel ikke noen steinplanet som er mange ganger større enn jorden – en såkalt superjord.
Den største steinplaneten vi har, er jorden. Og den minste gasskjempen er Neptun, som er fire ganger større og 17 ganger tyngre enn vår egen klode. Det er ingen mellomting – og det er faktisk litt uvanlig.
«I andre stjernesystemer er det mange mellomstore planeter», forteller astrofysikeren Stephen Kane, som står bak det nye eksperimentet i en pressemelding.
Planet ville endret alt
Den andre hypotetiske mangelen i solsystemet vårt finner vi i den store kløften mellom Mars og Jupiter, mellom steinplanetene og gassplaneten, der det ikke er noe mer enn asteroider over millioner av kilometer.
«Planetforskere ønsker ofte at det var noe mellom de to planetene. Det virker som sløsing med plass», forteller Stephen Kane, som forklarer at de to «manglene» i stjernesystemet vårt kan gi viktig kunnskap om selve arkitekturen i solsystemet, men også om jordens utvikling.
Rekkefølge på planeter
Rekkefølgen på planetene i solsystemet er:
- Merkur – 57,91 millioner kilometer fra solen.
- Venus – 108,94 millioner kilometer fra solen.
- Jorden – 149,6 millioner kilometer fra solen.
- Mars – 227,9 millioner kilometer fra solen.
- Jupiter – 778,5 millioner kilometer fra solen
- Saturn – 1,4 milliarder kilometer fra solen.
- Uranus- 2,88 milliarder kilometer fra solen.
- Neptun – 4,5 milliarder kilometer fra solen.
Planetenes avstand til solen varierer siden de går i baner som ikke er perfekte sirkel, men nærmere ellipser. Avstandene i listen angir derfor en gjennomsnittlig avstand.
Derfor gjennomførte astrofysikeren en dynamisk datasimulering av en planet mellom Mars og Jupiter med ulike masser, og dermed også hvordan planeten ville påvirke banen for alle andre planeter.
Resultatet var mildest talt katastrofalt for solsystemet.
«Den fiktive planeten gir en dytt til Jupiter som er nok til å destabilisere alt annet», forteller forskeren.
Ville sabotere planetenes baner
Jupiter er 318 ganger tyngre enn jorden og dermed mye større enn alle de andre planetene til sammen. Hvis en superjordklode, en forbipasserende stjerne eller et annet himmellegeme skulle forstyrre Jupiter, ville alle andre planeter bli påvirket, forklarer Kane.
Avhengig av massen og plasseringen kunne en fiktiv superjord til syvende og sist sende Merkur, Venus og jorden helt ut av solsystemet. Den kunne også sabotere banene til Uranus og Neptun og kaste dem ut i det ytre rom.
Hvis superjorden endret formen på jordens bane, ville det gjøre planeten vår mye mindre beboelig enn den er i dag, og kanskje avslutte livet her.
Derfor har fysikerens eksperiment også gitt ham en fornyet respekt for den delikate balanser som holder planetene rundt solen – sammen.
«Alt sammen fungerer som et innviklet urverk. Hiver du litt sand inn i maskineriet, og går alt sammen i stykker», forteller Kane.