Andreas Mogensen skytes av gårde i 28 000 km/t: «Det er som å sammenligne en gammel folkevogn med en splitter ny Tesla»
Nedtellingen er i gang for den nye romferden til Nasa og ESA. På oppskytningsrampen står et toppmoderne romfartøy klart til å frakte fire astronauter til den internasjonale romstasjonen ISS.
I 2015 besøkte ESA-astronaut Andreas Mogensen Den internasjonale romstasjonen (ISS) på et såkalt sprintoppdrag som varte i ti dager. Denne gangen skal han bo der i et halvt år.
Omgitt av nattemørket utenfor de små vinduene sitter fire fryktløse astronauter i hvite drakter på rekke og rad.
De skinnende visirene peker oppover der de sitter, rundt 70 meter over det legendariske Kennedy Space Center i Florida.
Spente. Nervøse. Konsentrerte.
Klare til å bevege seg framover, oppover, mot den grenseløse natten der tid og rom smelter sammen.
Ivrige etter å koble seg på vår utpost i verdensrommet.
Et siste blikk ned i avgrunnen der familier, romfartsentusiaster, forskere og ingeniører er samlet om både spenning og begeistring.
Stillheten senker seg – og så begynner nedtellingen. Ordene «T-minus 10 … 9 … 8 …» gir ekko og får de fire hjertene til å slå i takt med hvert sekund.
Ved «T-minus 3 … 2 … 1 …» bryter det ut et crescendo av dundrende torden.
Som en symfoni av menneskelig oppfinnsomhet og besluttsomhet.
Jorden rister under tilskuernes føtter mens romskipet elegant stiger opp og trosser tyngdekraften.
Og sakte, nesten oppløst, forsvinner silhuetten i stratosfæren.
Det er scenariet når SpaceX Crew Dragon den 25. august kl. 09.49 norsk tid stiger opp med flammende eleganse og suser over nattehimmelen med kurs mot Den internasjonale romstasjonen.
Et ekstremt moderne oppdrag
Som pilot har den danske astronauten Andreas Mogensen et enormt ansvar på sine skuldre.
Når romfartøyet Crew Dragon suser gjennom de fem lagene i atmosfæren i 28 000 km/t, kreves det kaldblodig konsentrasjon og handlekraft hvis noe skulle gå galt.
Men Mogensen er ikke nervøs. Han vet at akkurat denne romferden er spekket med verdensledende romteknologi.
Illustrert Vitenskap har snakket med den danske astronauten – som snart skal bo i verdensrommet – om det toppmoderne romskipet og reisen til ISS.
– Hva kan du fortelle oss om romskipet du skal fly?
– Dragon er et ekstremt moderne romfartøy. Den russiske Sojuz TMA-18M, som jeg fløy i sist, er som en gammel folkevogn sammenlignet med en splitter ny Tesla. For eksempel er setene tilpasset hver enkelt astronaut, og det er mye mer plass i Dragon enn i Sojuz.
Dragon-romfartøyet er delvis gjenbrukbart og er utviklet av den amerikanske romfartsprodusenten SpaceX for flyvninger til og fra Den internasjonale romstasjonen.
Andreas Mogensen
- født 2. november 1976 i København og har siden 2016 bodd i Houston i Texas sammen med kone og tre barn
- har en mastergrad i romfartsteknikk fra Imperial College London og en doktorgrad i romfartsteknikk fra Texas-universitetet i Austin
- ble i 2009 valgt ut som en av bare fem rekrutter til det europeiske astronautkorpset i konkurranse med 8400 andre
- er for tiden tilknyttet den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa som representant for den europeiske romfartsorganisasjonen ESA
- ble 2. september 2015 den første danske i verdensrommet, på et tidagers oppdrag til Den internasjonale romstasjonen (ISS)
- sendes 25. august 2023 opp til ISS igjen – denne gangen for et halvt år
Dragon-romfartøyet flyr automatisk, så hvis alt går etter planen, skal ikke Andreas gjøre noe mer enn å overvåke systemene.
– Alt er implementert gjennom programvare, og det meste styres av datamaskiner. Det betyr også at det er færre fysiske knapper enn i tidligere romfartøy. Men det er fortsatt mulig for oss å ta kontrollen manuelt hvis noe går galt.
Den manuelle styringen skjer via Dragons berøringsskjermer. Hanskene på romdrakten er tilpasset bruk av skjermene.
Det er her, på toppen av den 70 meter høye SpaceX Falcon 9-raketten, at Andreas Mogensen skal sitte som pilot på Dragon-romskipet. Han skal sitte i det andre setet fra venstre – rett under berøringsskjermene.
Det om lag 8 meter høye romskipet befinner seg på toppen av en 70 meter høy SpaceX Falcon 9-rakett.
Raketten skal skape nok skyvekraft til å frakte Dragon-romskipet ut i verdensrommet. Raketten drives av ni motorer som forbrenner flytende oksygen og rakettdrivstoffet RP-1.
– Falcon 9-raketten består av to deler. Den nedre delen inneholder motorer og drivstofftank, mens den øvre kan bære satellitter og annet utstyr. Under oppskytingen skilles de to delene fra hverandre etter noen minutter. Den nedre delen returnerer og lander på jorden, mens resten skal sende oss i bane rundt jorda før den kobles fra etter ca. 8 minutter og brenner opp i atmosfæren, sier Mogensen.
Dragon-romfartøyet virker lite sammenlignet med den sytti meter høye SpaceX Falcon 9-raketten som skal sende det opp i bane rundt jorden. Likevel holder det stand når det andre rakettrinnet faller av bare åtte minutter etter oppskytingen.
Kosmisk kontakt
Så snart Dragon-romfartøyet er i bane rundt jorden, er det på tide å ta igjen ISS, som også er i bane.
Dette tar rundt 24 timer – og så skal romfartøyet koble seg til romstasjonen.
– Hvordan skjer sammenkoblingen med ISS?
– Dragon kobles automatisk til romstasjonen. Den bruker rakettmotorene til å senke farten og tilpasse seg stasjonens hastighet og bane. Når vi er nærme nok, foretar Dragon små posisjonsendringer for å nå den nøyaktige posisjonen som kreves for den endelige koblingen.
Når Dragon-romfartøyet nærmer seg Den internasjonale romstasjonen (ISS), vil den øvre kapselen åpne seg idet det nærmer seg romstasjonens dokkingport.
Når romfartøyet befinner seg 220 meter fra romstasjonens tredje dokkingport, begynner det å nærme seg sakte og beveger seg bare noen få centimeter i sekundet.
– Vi skal bruke porten PMA3. Det står for Pressurised Mating Adapter, og den fungerer som et grensesnitt mellom romstasjonens dokkingadapter og trykkmodulen. Romfartøyet kobles først til en dokkingadapter. Deretter kan vi åpne dørene på begge sider av PMA-en for å utjevne utvekslingen av energi og trykk.
Den svevende eventyreren
Andreas Mogensen har tilbrakt de siste fem dagene før oppskytingen på Kennedy Space Centre i Florida.
Her skal han for siste gang på et halvt år kjenne hvordan tyngdekraften presser ham ned i madrassen når han legger seg.
De neste 180 nettene må han sove mens han svever.
– Jeg kommer til å sove på et soverom, men det kan vel best beskrives som et bittelite skap. Stående eller liggende, det spiller ingen rolle i verdensrommet.
Mogensen gleder seg.
Det gjør han fordi arbeidet hans symboliserer menneskehetens kollektive lengsel etter å utforske universet.
– Jeg elsker eventyret og oppdagelsesreisen. Det er derfor vi er her. For å oppdage nye ting og lære, understreker Mogensen.