Som Andreas Mogensen tidligere har fortalt Illustrert Vitenskap, skal han fotografere kjempelyn og månens skyggeside fra romstasjonens observasjonspost, Cupola.
Cupola-modulen har sju robuste panoramavinduer som gir gjestene en enestående utsikt over planeten vår.
Mogensen har allerede besøkt Cupola i løpet av sin første tid på ISS, og nå har ESA-astronauten sendt et par fascinerende bilder til Illustrert Vitenskap-redaksjonen, og dem deler vi med deg her slik at du kan få et glimt av utsikten selv om du ikke sitter 400 kilometer oppe i verdensrommet.
Det første bildet Mogensen har sendt, viser en overdådig utsikt over jordens krumning.
Vi kan også se romstasjonens 17 meter lange robotarm, Canadarm2, som astronautene kan styre fra innsiden av ISS for å utføre vedlikehold av stasjonen og flytte forsyninger og utstyr – og til og med astronauter under romvandringer.
Bildet viser også deler av romstasjonens solcellepaneler, som kan generere mellom 84 og 120 kW, nok til å forsyne mer enn førti husstander med strøm.
Når solen skinner på romstasjonen, går rundt seksti prosent av strømmen fra solcellepanelene til å lade batteriene om bord.
Det andre bildet Mogensen har sendt oss, gir oss en følelse av den overveldende opplevelsen det er å se ut av et vindu og inn i det laget av jordens atmosfære som kalles termosfæren.
Igjen er robotarmen og solcellepanelene til ISS synlige, mens skillet mellom dagslys og nattemørke på jorden er tydelig i bakgrunnen.
Grunnen til at den ene halvdelen av jorden er mørk, er at det var natt på denne siden av kloden da bildet ble tatt.
Når det er natt, lyser ikke solen opp jorden, og derfor ser deler av planeten mørk ut når vi ser den fra verdensrommet.
Mogensen har også delt tre bilder på Instagram-profilen sin som viser Europa og Afrika ved Gibraltarstredet.
Det er en god sjanse for at Andreas Mogensen skal ut på sin første romvandring i løpet av de neste månedene.
I så fall kan vi nok vente oss noen fantastiske bilder av den danske astronauten i verdensrommet.
Det er mulig å se ISS fra jorden.
Du finner de nøyaktige tidene på Nasas nettsted.