3 romferder skal hente månestein og marsstøv

Romsonder skal i de kommende årene plukke opp prøver fra våre nærmeste naboer og bringe dem tilbake til jorda. Prøvene skal ikke bare avsløre klodenes nåværende geologi, men også vise de byggesteinene som skapte solsystemet.

Romsonder skal i de kommende årene plukke opp prøver fra våre nærmeste naboer og bringe dem tilbake til jorda. Prøvene skal ikke bare avsløre klodenes nåværende geologi, men også vise de byggesteinene som skapte solsystemet.

NASA

MÅNEN

Chang’e 5 skal lande ved den udslukte vulkan, Mons Rümker, på en af Månens store, mørke sletter af størknet lava.

© NASA Goddard

Boreprøver viser ungt månelandskap

  1. november sendte den kinesiske romadministrasjonen sin hittil mest ambisiøse sonde Chang’e 5, til månen. Om lag 2200 sekunder etter lift-off skilte månesonden seg fra raketten, og den befinner seg nå på vei i en overføringsbane til månen. Sonden skal samle inn to kilo månestein og -støv fra en ung lavaslette og bringe det tilbake til jorden.

Chang’e 5 lettet fra Wenchang-romsenteret i Hainan-provinsen i Kina. Oppskytingen var opprinnelig planlagt til mars 2020, men på grunn av pandemien ble den først sendt opp i slutten av november.

© Chinese National Space Administration

Når fartøyet har gått inn i bane rundt månen, deler det seg i to. Mens den ene halvparten fortsetter å gå i bane, vil den andre lande på månen, der en boremaskin og en robotarm settes i sving.

Prøvene blir samlet opp og plassert i en liten oppstigningsmodul som forlater månen og kobler seg på det fartøyet som går i bane. Deretter går turen tilbake til jorda, der forskerne kan analysere prøvene i sine laboratorier.

Chang’e 5 skal lande ved Mons Rümker, en for lengst utslukket vulkan på en av månens store, mørke sletter av størknet lava. Her er overflaten forholdsvis ung og ble antagelig dannet for bare 1,3 milliarder år siden. Prøvene kan vise innholdet av bergartene og klarlegge månens geologiske historie.

Bor og skuffe samler opp prøver

MARS

Rover skal samle inn rødt støv

Marsrovere som Curiosity har sofistikerte instrumenter som kan levere haugevis av data om bergartene på Mars. Men ingenting slår grundige analyser i laboratorier på jorda, og derfor vil amerikanske Nasa og europeiske ESA samarbeide om en marsferd i 2026.

Sonden skal plukke opp prøver som Mars 2020-roveren skal etterlate på overflaten, og frakte dem tilbake til jorda.

Den japanske romorganisasjonen, JAXA, har planer om en tur til de to månene til Mars. Sonden skal sende prøver fra Phobos i retur i 2029 for å undersøke hvordan månene oppsto.

KOMET

CAESAR-fartøjet sendes efter planen op i august 2024 for at hente en prøve fra kometen 67P/Tjurjumov-Gerasimenko.

© NASA

Kjent komet får besøk igjen

I 2014 fikk kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko besøk av en europeisk sonde.

Nå vil amerikanerne også besøke kometen for å hente prøver fra noen av solsystemets eldste objekter, som rommer samme type molekyler som sola og planetene oppsto fra.

Sonden CAESAR sendes opp i august 2024 og når fram fem år senere, men først i 2038 vil en kapsel med materiale nå tilbake til jorda.