Universet

Universet er betegnelsen for hele vår fysiske verden. Det antas å være om lag 13,7 milliarder år gammelt og har hele tiden utvidet seg siden big bang. Universet er alt, et uforståelig fenomen, og derfor er fysikernes og astronomenes beskrivelse av universets oppbygning og struktur et forenklet bilde av virkeligheten. Lær mer om universet her. Vi har vi samlet teorier om alt fra big bang, den mystiske mørke energien og universets siste timer.

I virkeligheten utgjør den delen av verdensrommet vi kan se – stjerner, planeter, galakser og tåker – bare en liten del på om lag 4 prosent av innholdet i universet. Resten består av det vi kaller «mørk materie» og «mørk energi», som utgjør henholdsvis 23 prosent og 73 prosent av universet. Ingen vet hva de består av – derav navnene. «Mørk energi» antas å være ansvarlig for universets utvidelse, som skjer raskere og raskere. Derimot antar astronomene at «mørk materie» leverer en tyngdekraft. Måler man lys sendt ut fra fjerne galakser, viser det seg at lyset blir bøyd av mer enn forventet. Tyngdekraften fra de galaksene lyset passerer underveis, er for liten til å forklare det. Derfor mener forskerne at den «mørke materien» som står bak den manglende tyngdekraften.

Om det er liv i verdensrommet, er et spørsmål som har vært i astronomenes søkelys i hundrevis av år. Det finnes omkring 300 milliarder stjerner i galaksen vår, og mange av disse har planeter, men betingelsene på planetene skal være de riktige for at det kan oppstå liv. Flytende vann er den viktigste faktoren for at det kan oppstå liv. Men for at det skal være flytende vann, må gjennomsnittstemperaturen ligge mellom 0 og 100 grader, avhengig av atmosfæretrykket. Planetens avstand til hovedstjernen må altså ikke være for stor eller liten, men ligge i den beboelige sonen. Atmosfæren må dessuten holde på planetens varme, slik at det ikke er for store svingninger mellom dag- og nattemperatur. Blant toppkandidatene for liv i universet er Mars, Jupiters måne Europa og Saturns måne Enceladu