Brint brint-tog

Verdens første hydrogen-passasjertog går på skinner i Tyskland

I Tyskland har det nylig vært verdenspremiere på supergrønne hydrogen-passasjertog. Og det er flere på vei.

I Tyskland har det nylig vært verdenspremiere på supergrønne hydrogen-passasjertog. Og det er flere på vei.

Pressefoto

Verdens første passasjertog drevet 100 prosent av hydrogen-brenselceller, ruller på skinner i den nordtyske delstaten Niedersachsen etter om lag fem års testkjøringer.

Når de splitter nye og CO2-frie togene snor seg på den 126 kilometer lange ruten gjennom byene Cuxhaven, Bremerhaven, Bremervörde og Buxtehude, slipper de bare ut damp og kondensvann.

Det opplyser den franske tog- og transportprodusenten Alstom i en pressemelding etter å ha levert de første 14 togene med navnet Coradia iLint til Niedersachsens regionale trafikkselskap LNVG.

Kjører hele dagen på én tank

De 14 togene til en samlet pris på 900 millioner kroner skal på skinnene før utgangen av året. De vil gradvis erstatte 15 dieseltog på sporene i Niedersachsen.

Togene har en rekkevidde på 1000 kilometer med full tank, og den fylles bare en gang om dagen.

Fylling av hydrogen foregår ved en stasjon som prosjektpartneren og energibedriften Linde stiller til rådighet i Bremervörde langs den 126 kilometer togstrekningen.

Her står 64 lagertanker med et trykk på 500 bar samt seks hydrogenkompressorer og to drivstoffpumper klare til å fylle togene.

Hydrogen er imidlertid ikke noe vidundermiddel i seg selv, siden det ofte brukes strøm til å produsere det. Men ifølge folkene bak de nye togene er det meningen at det ved den nåværende hydrogenstasjonen skal bygges anlegg til å lage hydrogen av fornybare energikilder.

De hevder samtidig at hydrogenproduksjonen er en tydelig mindre miljøbelastning når et kilo hydrogen erstatter 4,5 liter diesel i togdriften.

Slik virker togets brenselceller

Togenes brenselceller er stedet der hydrogenet brukes til framdrift siden den elektrokjemiske prosessen inne i brenselcellen gjør om hydrogenet til elektrisitet.

Det skjer ved hjelp av brenselcellens to elektroder – en negativ anode og en positiv katode – som i likhet med et batteri er atskilt av en ionledende væske som kalles en elektrolytt.

Hydrogen tilføres anoden mens katoden fôres med oksygen.

Anoden skiller ut hydrogenioner som ledes mot katoden gjennom elektrolytten. Også elektroner skills ut, som tiltrekkes av den katoden, som har elektrisk ladning, men de styres utenom elektrolytten og gjennom en ledning som genererer elektrisk strøm.

Elektrisiteten får togene til å kjøre i opp mot 140 kilometer i timen, mens katodens oksygen og hydrogenioner gjøres om til vann og varme som er togenes eneste «utslipp».

Hydrogen vinner fram

På grunn av den miljøvennlige effekten vinner brenselceller etter tiår i test-laboratorier nå fram på flere fronter i blant annet transportmidler og til oppbevaring av fornybar energi fra for eksempel vindturbiner.

Etter at vi har lært å håndtere det eksplosive grunnstoffet, blir blant annet hydrogenbiler av flere analytikere framhevet som framtidens grønne transportmiddel i konkurranse med tradisjonelle elbiler.

Konsulentvirksomheten PWC estimerte i 2020 at på grunn av høye strømpriser i visse industriland kan brenselcelle-biler faktisk passere elbilene i effektivitet i de kommende tiårene.

Les også:

[Hydrogen skal farge Europa helt grønt]

I luften blir det også eksperimentert med hydrogen-fly som flyr nærmest CO2-fritt og lydløst, men ikke i rutefart.

På togfronten har Alstom inngått kontrakter med ytterligere en tysk delstat, mens selskapets hydrogentog også kommer til Italia og Frankrike etter tester i en rekke land.