Helsinki-Stockholm: 28 minutter
Passasjerer som reiser gjennom lufttomme rør med lydens hastighet. Det er målet for Hyperloop, som blir den største transportrevolusjonen siden flyet.
Snart kan den nye transportformen hyperloop frakte passasjerer frem til reisemålet raskere enn fly.
Turen fra Helsinki til Stockholm tar i dag mer enn ti timer med bil og ferge. Med fly tar det 55 minutter – men tenk hvis det det var mulig å klare det på bare 28 minutter?
Det er akkurat det det nye transportsystemet hyperloop kan sørge for. Passasjerer skal fraktes i kapsler gjennom nesten lufttomme rør med opptil 1200 km/t.
Og det er planer om ruter på tvers av hele Europa, for eksempel Amsterdam-København: 50 minutter og Berlin-Tallinn: 90 minutter.
Farten settes opp
Prinsippet bak hyperloop er å fjerne de to tingene som gjør mest for å redusere farten: friksjon og luftmotstand.
Friksjon unngås ved bruk av magneter. Et system av magneter sørger for framdrift og gjør hjul overflødige, mens et annet får kapslene til å sveve over skinnene.
Luftmotstanden fjernes med vakuumpumper som suger stort sett all luften ut av de tunnelene hyperloop skal kjøre i, slik at trykket blir 0,1 prosent av det vi er vant med.
Dermed kan hyperloop bevege seg like raskt som lyden.
Baner står snart klar
Hyperloophistorien begynte da SpaceX- og Tesla-direktør Elon Musk la frem konseptet i 2012.
Senere har bedrifter verden over arbeidet videre på ideen, og de mener nå at de første strekningene vil stå klare allerede i 2021.
Og bare noen år senere vil nettverket være så stort at du kan krysse Europa på bare noen få timer.
Teknikere bygger transistorer på størrelse med atomer, raketter lander oppreist på bakken, og kunstig intelligens har bedre dømmekraft enn mennesker.
Den teknologiske utviklingen har aldri gått så fort, og hver dag blir verden mer avansert og vanskelig å forstå. Med et abonnement på Illustrert Vitenskap får du både forklaringene og de fascinerende historiene bak våre dagers største ingeniørbedrifter.