Den genseren du har på deg, og det nettbrettet barna sitter med – sannsynligvis har de en gang blitt fraktet i en container på et skip. Og skipet har sannsynligvis gått gjennom Suezkanalen.
Nesten en tredjedel av alle containere i verden tar turen langs den viktige vannveien. Men i mars 2021 gikk alt i stå da containerskipet Ever Given, som er like langt som fire fotballbaner, satte seg fast på tvers av kanalen.
I løpet av de seks dagene Ever Given satt fast, dannet det seg en kø på mer enn fire hundre containerskip, noe som hindret varer for milliarder av dollar i å seile videre.
Nå vil ingeniørene sørge for at Suezkanalen aldri mer kan sperres.
Det gjør de med å gjøre en del av kanalen 2 meter dypere og 40 meter bredere.
Suez er snarveien mellom Europa og Asia
Containerskip sparer tusenvis av kilometer takket være Suezkanalen. For eksempel sparer man nesten fire tusen kilometer på turen fra Hongkong til Hamburg (gul rute) sammenlignet med ruten rundt Afrikas sørspiss (rød rute).
Og Suez-utgravingen er bare begynnelsen. Rundt om i hele verden satses det på store kanalprosjekter som skal sikre at den stadig økende containertrafikken fortsatt kan flyte fritt rundt på kloden.
Ett skip stanset verdenshandelen
Suezkanalen har vært en av verdens viktigste vannveier siden den 193 kilometer lange kanalen mellom Middelhavet og Rødehavet ble innviet i 1869.
Utgravingen av kanalen hadde tatt ti år. Ifølge den britiske politikeren og forfatter sir Arnold Talbot Wilson, som ga ut en bok om kanalen i 1939, krevde utgravingen blod, svette og tårer fra mellom tjue tusen og tretti tusen arbeidere.
Men slitet var ikke forgjeves. For eksempel kan et skip som går fra Tokyo til Rotterdam, spare 6140 kilometers seilas ved å bruke Suezkanalen i stedet for å ta ruten rundt sørspissen av det afrikanske kontinentet. Og derfor er hele tolv prosent av den samlede verdenshandelen avhengig av kanalen.
Utgravingen av Suezkanalen begynte i 1859, og 17. november 1869 åpnet den for skipstrafikk.
Så da Ever Given satte seg fast i Suezkanalen, ble skipet med plass til mer enn tjue tusen store containere raskt kjent verden rundt.
Suezkanalen har tre hoveddeler: en smal strekning med plass til ett containerskip om gangen, en bred strekning der skipene kan passere hverandre, og enda en strekning der det bare er plass til ett om gangen.
70 skip går i snitt gjennom Suezkanalen hver dag
Ever Given gikk på grunn i den nordlige delen av kanalen, som bare er bred nok til ett skip.
Sommeren 2021 begynte ingeniørene ved kanalen å gjøre kanalen dypere og bredere slik at strekningen der skip kan passere hverandre, blir lengre – og ikke minst slik at skip som Ever Given aldri mer skal kunne sette seg på tvers på kanalens smaleste punkt igjen.
Og verktøyet som skal tas i bruk, er store graveskip.
Skjærehoder fjerner havbunn
I oktober 2020 stevnet et 147 meter langt skip ut fra havnen i Amsterdam og satte kursen mot Egypt. Skipet het Hussein Tantawy, og med seg fraktet det et av de kraftigste verktøyene i verden for å grave ut kanaler: et skjærehode med en effekt på 4800 kilowatt eller 6400 hestekrefter.
Skjærehodet har utskiftbare kroner med tenner i ulike materialer som passer til ulike typer havbunn, og det er montert på en lang arm som kan senkes ned i havet foran skipet.
VIDEO: Se graveskip bli sjøsatt
Graveskipet Hussein Tantawy ble sjøsatt første gang i Amsterdam mot slutten av 2020.
Først fester skipet seg til havbunnen med et spyd som senkes ned fra akterenden. Deretter sørger to ankre på hver side for å trekke skipet fra side til side.
Skjærehodet beveger seg dermed fram og tilbake mens det graver i vei i havbunnen.
Men skipet pløyer ikke bare gjennom havbunnen. Det suger også opp alt materialet som frigjøres, ved hjelp av tre kraftige pumper.
Skipet er dermed et kombinert skjære-, suge- og gravefartøy, en såkalt cutter suction dredger (CSD).
Flere CSD-skip er akkurat nå i gang med å gjøre Suezkanalen bredere og dypere.
Hvis alt går etter planen, er graveskipene ferdige med utvidelsen av Suezkanalen i juli 2023. Da er et ekstra spor som ble lagt til i 2015, forlenget med ti kilometer, mens den sørlige delen av Suezkanalen er 40 meter bredere og 2 meter dypere over en strekning på 30 kilometer.
Skip med enorme sugerør utvider kanal
1: Påle og ankre senkes
Ved akterenden på skipet senkes en påle ned i havbunnen, og på begge sider av skipet senkes det ned ankre. Ankrene er festet til en motor som trekker skipet fra den ene siden til den andre.
2: Skjærehode svinger og suger
Skjærehodet (rødt) løsner sand og stein på havbunnen. I sand roterer hodet vanligvis med omkring tjue omdreininger i minuttet. Massene blir fortløpende pumpet om bord på skipet og så sendt inn på land gjennom et rør (svart).
3: Løsmasser suges opp
Pålen, ankrene og skjærehodet heves. Hele fartøyet flytter seg et lite stykke framover før påle, ankre og skjærehode igjen senker seg og begynner utgravingen av neste stykke havbunn.
Imens fortsetter den globale trafikken av containerskip å øke, og derfor blir det planlagt helt nye, enorme kanalprosjekter rundt omkring i verden. Kra Isthmus-kanalen skal etter planen forbinde Thailandbukta med Andamanhavet og dermed legge til rette for skipstrafikk i Sørøst-Asia.
På den andre siden av kloden skal Nicaragua-kanalen skjære gjennom Mellom-Amerika. Den blir 273 kilometer lang og opptil 520 meter bred. Og i Iran er det drømmer om den såkalte kaspiske megakanalen, en 1400 kilometer lang forbindelse mellom Det kaspiske hav og Persiabukta.
Ingeniørene bygger stadig større og kraftigere graveskip til alle disse oppgavene. Mens Hussein Tantawy kan skilte med en kraft på 30 000 kilowatt, har skipets rederi, IHC, nå lansert Spartacus, et CSD-skip med hele 44 000 kilowatt om bord.
Og de kraftige skipenes utgravinger tusenvis av kilometer unna betyr til sjueende og sist at alt fra korn til elektronikk og klær kan komme raskere fram til butikkhyllene.