Hvorfor kan et skips kjølvann ses så langt etter skipet?

Vann er svært lettflytende i forhold til andre væsker. Vi sier også at den indre gnidningsmotstanden i vann er svært liten. Derfor vil de virvlene som et skip danner i vannet, bruke meget lang tid på å dø ut. Vi forstår kanskje prinsippet best hvis vi tenker på hvordan det er å røre rundt i en bøtte med maling sammenliknet med i en bøtte med vann. Når vi rører i maling for å gjøre den klar til bruk, merker vi tydelig at friksjonen er stor. Det er tungt å bevege rørepinnen rundt i malingen, og malingen flyter langsomt. Når vi er ferdige og tar ut rørepinnen, stanser bevegelsen i malingen nesten med det samme. Det skyldes at mye av den energien som er tilført ved omrøringen, er blitt omdannet til varme på grunn av friksjonen. Hvis vi gjør det samme eksperimentet med vann i bøtten, er det tydelig at det er mye lettere å røre rundt. Fordi gnidningsmotstanden i vann er svært liten, blir det meste av den tilførte energien omdannet direkte til bevegelsesenergi i vannet. Når vi fjerner rørepinnen, tar det også mye lengre tid før bevegelsen i vannet stanser, det vil si før bevegelsesenergien er omdannet til varme. Kjølvannsstripen etter skipet oppstår i samsvar med det samme prinsippet som når vi rører i bøtten med rørepinnen. Virvlene i vannet dannes først og fremst av propellen, men skrogets bevegelse gjennom vannet bidrar også, og derfor trekker også seilskip en tydelig kjølvannsstripe etter seg. Kjølvannet blir særlig tydelig fordi vannet i stripen skummer opp. Det skyldes dels at skipet trekker luft ned i vannet, dels de brytende bølgene fra skipet.