Feilmanøver sendte 852 i døden

En septembernatt i 1994 la fergen Estonia ut fra Tallinn i Estland. Til tross for voldsomme bølger tydet alt på en planmessig overfart – helt til det lød et metallisk smell. En av Europas største fergekatastrofer var under oppseiling.

Estonia 2014/14

Risto Ojasaar likte både stormvær og å være på sjøen. Så da den 23-årige estlenderen krøp ned i køya litt over midnatt 28. september 1994, nøt han synet som møtte ham da han trykket nesen mot kuøyet og speidet ut i mørket. Hvitskummende bølger reiste seg som tårnhøye vegger av vann rundt Estonia og fikk skipet til å gynge muntert.

Ennå kunne han ikke vite at kveldens forestilling skulle bli både hans første og siste på Estonia.

Fatalt utsving til babord

Passasjerene var helt uvitende om at fergens baugport snart skulle rive seg løs på grunn av at hengslene var underdimensjonerte og ikke kunne tåle kreftene fra den høye sjøgangen.

Denne videoen viser hvordan hengslene ble revet av slik at vannet bare kunne fosse inn: (Det kan anbefales å slå av lyden, for bakgrunnsmusikken bidrar ikke til historien.)

Da baugporten falt av, gikk det mindre enn én time før den digre fergen lå på havets bunn og hadde tatt med seg 852 menneskeskjebner.

Grunnen til at katastrofen utviklet seg så raskt, var blant annet at kapteinen la fergen over mot babord, noe som på få minutter forverret situasjonen.

Les mer om Estonia-katastrofen

I Illustrert Vitenskap nr. 14 finner du artikkelen ”Estonia tar 852 med seg i døden". Der kan du bl.a. lese om hva som skjer med oss mennesker når vi står midt i en livstruende situasjon, og om Estonia-passasjerenes kamp for å komme ut av fergen der gulvet plutselig ble til vegger.

Er du abonnent på Illustrert Vitenskap, kan du lese artikkelen ved hjelp av denne knappen