Hvordan lander fly på et hangarskip?

Rullebanen på de fleste hangarskipene er bare omtrent 150 meter lang, og det er for lite til en normal landing. Når flyet skal ned, skjer landingen derfor ved hjelp av en halekrok som griper tak i en av de fire bremsevaierne som er spent ut med 15 meters mellomrom på tvers av hangarskipets dekk. For at halekroken i det hele tatt skal få tak i vaieren, må flyet nærme seg dekket i en helt bestemt vinkel. Hvis vinkelen er i orden, blir det tent et ravgult lys, samt en rekke grønne lys på rullebanen. Hvis flyet kommer for høyt eller for lavt inn, tennes det et rødt lys, og flygeren er nødt til å gjøre et nytt forsøk. I det øyeblikket flyet treffer dekket, gir flygeren motoren full gass. Det kan virke paradoksalt, men denne manøveren sikrer at flyet kan lette igjen hvis det viser seg at halekroken ikke får ordentlig tak i vaieren. På to sekunder kan vaieren bremse et 25 tonn tungt fly med en fart på 240 km/t. Når flygeren skal ned, sikter han på den tredje bremsevaieren. Den er optimal, fordi den første ligger nær akterenden og den fjerde langt fremme. Det regnes for akseptabelt å få tak i den andre eller den fjerde, men vil man gjøre karriere som flyger, må man kunne treffe den tredje med stor sikkerhet. Også starten fra et hangarskip krever spesielle metoder. Den viktigste er en katapult som ved hjelp av damp driver et stempel frem i en lang sylinder under dekket. Flyet skytes så av gårde på en skinne. Noen skip er dessuten utstyrt med et såkalt skihopp, en rampe som gir flyet et ekstra løft. Selv med hjelpemidlene er start og landing risikofylt, og årsak til mange flere ulykker enn noen annen form for flyging.