Hvor fort kan et helikopter fly?

Helikopterets styrke og svakhet er rotoren. En rotor er en roterende vinge, og når den roterer, oppstår det undertrykk på oversiden, og det skaper den nødvendige oppdriften. Takket være rotoren kan helikopteret starte og lande vertikalt, stå stille i luften og bevege seg både sidelengs og baklengs. Slike manøvrer er umulige i et fly med faste vinger. Men rotorens hurtige rotasjon stiller samtidig ekstreme krav til konstruksjonen, ettersom det er store krefter som settes i bevegelse. Et Sikorsky S61, en meget utbredt helikoptertype, har for eksempel fem rotorblader av aluminium, alle 9,9 meter lange og med en vekt på cirka 90 kg.

Under flyging gjør bladene over 200 omdreininger i minuttet. Ute i spissen på rotorbladene er farten oppe i over 700 km/t, og på grunn av sentrifugalkraften trekker rotorbladene i rotorakselen med ikke mindre enn 22 tonn. Riktignok må rotoren rotere fort, men aldri så fort at bladene bryter gjennom lydmuren. Det skjer hvis rotorbladenes spisser kommer opp i cirka 1200 km/t, og da oppstår det farlige svingninger i bladene.

Det finnes altså en fysisk grense for hvor fort et helikopter kan fly. Verdensrekorden er derfor ”bare” på 400 km/t, og den ble satt av et helikopter av typen Westland Lynx i 1986. Men vanligvis flyr helikoptrene med en fart på høyst 250 km/t. Der er også grenser for hvor høyt et helikopter kan fly. Populært sagt må luften ikke være så tynn at den ikke bærer helikopteret. Derfor kan ikke helikoptere brukes ved redningsaksjoner i høye fjell.