Forstå g-krefter på 2 minutter: Kraftig akselerasjon slukker hjernen
Jagerpiloter blir utsatt for ekstreme g-krefter som kan få blodet til å forlate hjernen. Bevisstløse piloter er en vanlig årsak til styrt i USAs luftvåpen, men nå skal en sensor i hjelmen slå alarm hvis piloten er i fare for å falle ut.
Ved raske manøvrer kan piloten få for lite blod til hjernen og miste bevisstheten, slik at flyet styrter.
###
PROBLEMET:
###
Raske manøvrer presser kroppen
Den akselerasjonen en person blir utsatt for, måles i g. Når vi står stille nede på bakken, opplever vi en g-påvirkning på 1. En pilot som for eksempel stiger raskt eller svinger skarpt, blir utsatt for flere g, noe som gjør kroppen flere ganger så tung.
Problemet er at hjertet må arbeide hardere for hver ekstra g. Kroppen trenger normalt et blodtrykk på 0,29 bar for å frakte nok oksygen til hjernen, men ved 5 g krever det et trykk på 1,4 bar.
Resultatet av sterk g-påvirkning er derfor at hjernen mangler oksygen, slik at piloten i verste fall blir bevisstløs.
###
SKREKKSCENARIOET:
###
Bevisstheten faller ut
Mellom 1982 og 2001 styrtet 29 piloter i det amerikanske flyvåpenet, U.S. Air Force, fordi de mistet bevisstheten på grunn av kraftig g-påvirkning.
Synsforstyrrelser er det første symptomet på at akselerasjonen tapper hjernen for blod. Fargene forsvinner, slik at piloten ser verden i gråtoner.
Dette kalles «greyout» og er et klart tegn på at piloten nærmer seg blackout, noe som innebærer midlertidig blindhet. Hvis flyet ikke rettes opp, mister piloten bevisstheten, såkalt G-LOC, og risikerer å styrte, men tilstanden kan også være dødelig i seg selv.
Kraftig akselerasjon kan gjøre piloten bevisstløs, slik at flyet risikerer å styrte, som ved dette flystevnet i Reno i USA.
###
LØSNINGEN:
###
Muskeldrakt og sensorer holder piloten våken
Når jagerpiloter blir presset ned i setet av akselerasjonen, skal de spenne kroppen og bruke en bestemt pusteteknikk, slik at de tåler påvirkningen i lengre tid uten å få blackout.
Dessuten har de spesielle drakter som hindrer at blodet strømmer ned i beina. I de siste årene er det dessuten utviklet nye, avanserte sensorer som kan advare piloten om en kommende blackout.
Firmaet Elbit Systems har for eksempel lagd en hjelm som måler oksygenmengde og blodgjennomstrømning ved å lyse inn i øret og analysere lyset som reflekteres. Hjelmen gir signal når hjernen mangler oksygen og slår på autopiloten hvis den registrerer at piloten er bevisstløs.
Muskeldraktens bukser til venstre er ikke oppblåst - de til høyre er oppblåst.
Pust: Piloter trenes til å trekke pusten dypt og raskt inn og holde pusten i 2,5–3 sekunder. Teknikken gjør at det blir så mye blod som mulig i lungene.
Muskelspenning: Ved å spenne mage- og lårmuskler hindrer piloten at blodet går ned i beina.
Anti-g-drakt: Piloten har på seg en spesiell drakt med innsydde kanaler som fungerer som ekstra muskler. Når flyet akselererer, strømmer vann fra sekker på skuldrene og ned kanalene, som strammer om lårene og stenger av blodet.
Sensorer: En ny hjelm med innebyggede sensorer kan overvåke blant annet oksygenmengden i blodet ved å lyse inn i øret. Hvis hjernen mangler oksygen, tennes en lampe som advarer piloten.