Long Beach i California, 15. september 1991: Det amerikanske forsvarets nye transportfly, McDonnell Douglas C-17 Globemaster, letter for første gang.
Med et vingespenn på mer enn femti meter og en lasteevne på nesten åtti tonn blir det store flyet de neste tiårene et vogntog på himmelen som frakter gods, nødhjelp og soldater verden rundt.
I august 2021 fikk flytypen en nøkkelrolle da Taliban overtok makten i Afghanistan og desperate sivile skulle evakueres fra flyplassen i Kabul.
Utviklingen av C-17 var en langsom prosess som strakte seg over mer enn et tiår fordi kravene til flyet var skyhøye. Det skulle være betydelig raskere enn det kjente Hercules-transportflyet som det skulle avløse, og det skulle ha større lasteevne, men samtidig skulle det kunne ta av og lande på svært korte rullebaner.
C-17 kan klare seg med en rullebane på omkring ni hundre meter når det skal ta av, og fullt lastet kan det lande på bare 1067 meter. Et vanlig passasjerfly trenger opp mot dobbelt så lang bane.
Siden jomfruflyvningen for tretti år siden har C-17 blitt brukt i militære og humanitære operasjoner verden over, blant annet
- frakt av fallskjermsoldater under Irakkrigen i 2003
- fast rutefart til forskningsstasjonen McMurdo i Antarktis
- transport av nødhjelp ved naturkatastrofer som for eksempel orkanen Katrina og transport av materiell og styrker til militærbaser overalt i verden
Det er også C-17-fly som frakter pansrede limousiner, helikoptre og annet utstyr når USAs president reiser rundt i verden.
Produksjonen av C-17 ble innstilt i 2015 da flyprodusenten Boeing overtok fabrikken. Da hadde 279 eksemplarer blitt bygd.
Da flyproduksjonen stoppet, fortsatte fabrikken å produsere reservedeler fram til 2017, og det driftssikre transportflyet vil antagelig være på vingene i minst tre–fire tiår enda.