Forestill deg en framtid der du kan bli medeier i musikken til yndlingsbandet ditt eller i den neste filmen fra yndlingsregissøren din – og til og med tjene penger på det.
Det er et scenario som er på vei, takket være noen av årets mest omtalte nettfenomener, som kryptovaluta, NFT, smarte kontrakter, metavers og skaperøkonomi.
Disse spiller en sentral rolle i det som blir kalt web3 – altså den tredje grunnleggende omveltningen av internett.
Det er teknologi som kan være vanskelig å forstå. Men heng med, så blir du forhåpentligvis en del klokere.
Ny spalte innvier deg i ukens største teknologinyheter
Spalten er skrevet av Nicolai Franck, teknologiekspert med stor kunnskap om teknologi, elektronikk, internett og digitale tjenester.
Spalten er uavhengig, og ingen produsenter har betalt for å bli omtalt.
NFT kåret til årets ord
Vi starter med NFT, Non-Fungible Token eller ikke-fungibelt bevis.
Den store britiske ordboken Collins English Dictionary har nettopp kåret NFT til årets ord.
NFT har blitt kåret til årets ord av den store britiske ordboken Collins English Dictionary.
Men hva er egentlig en NFT? Ordboken definerer det på denne måten:
«Et unikt digitalt sertifikat som er registrert i en blokkjede, og som brukes til å registrere eierskapet til et aktivum eller et samleobjekt.»
En NFT er altså et bevis for eierskap til et digitalt verk.
NFT-er solgt for mange millioner dollar
NFT-er blir særlig forbundet med digital kunst – altså bilder, grafiske verker eller interaktive digitale installasjoner.
Ikke minst kunstneren Beeple skapte store overskrifter da han tidligere i år solgte verket Everydays. The the First 5000 Days som NFT for 69 millioner dollar.
Beeples reaksjon da han fulgte auksjonen der verket hans ble solgt for nesten 70 millioner dollar.
Når kunstverket er solgt som en NFT, er det fordi det er digitalt, og dermed kan det (i motsetning til et maleri) kopieres helt nøyaktig slik at du ikke kan se forskjell på originalen og kopien.
NFT-en blir dermed beviset for eierskapet til det digitale verket. Så selv om det kanskje er 100 personer som har kopier av verket, er det bare én av de 100 som eier rettighetene.
Eierskapet er registrert i en blokkjede
NFT-er er – som Collins English Dictionary også nevner i definisjonen sin – registrert i en blokkjede. Det er nettopp denne registreringen som gjør eierskapet til en digital fil offisielt.
En blokkjede er en slags digital regnskapsbok der alle transaksjoner noteres kronologisk. Rekkefølgen kan ikke kan endres senere. Alle transaksjoner er offentlige.
Selger du en NFT videre, blir det skrevet en ny tilføyelse til den aktuelle blokkjeden som sier at eierskapet nå er overført.
Blokkjedeteknologien er den samme som brukes til å registrere når en person overfører bitcoins til en annen person. Forskjellen er at alle bitcoins er like, mens NFT-er er unike.
Overføringer av kryptovaluta er altså også offentlige, og det er nettopp blokkjeden som holder orden på at den bitcoinen jeg har overført til deg, nå tilhører deg og ikke lenger meg.
NFT-er og kryptovaluta er helt integrert
Begrunnelsen for at Collins English Dictionary har valgt NFT som årets ord, er «at det er et punkt der penger og internett møtes».
NFT-er blir nemlig kjøpt og solgt for kryptovaluta, og ofte i ethereum, som er den nest meste verdifulle kryptovalutaen etter bitcoin.
Ethereums blokkjede utmerker seg ved å være utviklet for å støtte det som kalles smartkontrakter. Det er egentlig en kodesnutt som beskriver bestemte vilkår.
Vanligvis vil det stå i kontrakten at når en NFT selges videre, så skal kunstneren som har skapt det opprinnelige verket, motta 10 eller kanskje 15 prosent av inntektene for hvert videresalg.
Det er altså skrevet inn i smartkontrakten i blokkjeden og kan aldri endres.
For kunstnerne kan det dermed være en klar fordel med den nye formen for digital økonomi fordi de automatisk får en andel av fortjenesten når verkene blir solgt videre.
NFT-er kan gjøre deg til medeier av musikk og filmer
Hvis du spør deg selv hva i all verden du skal med en NFT, så er du ikke den eneste. For i takt med at teknologien modnes, oppstår det nye tanker om hvordan den kan brukes.
Flere musikere har nå begynt å selge musikken sin som NFT-er.
Men i stedet for å selge alle rettighetene til en sang som en NFT, er det også mulig å selge en andel av sangen – for eksempel 50 prosent av eierskapet – fordelt på 500 eller 1000 andeler.
Det betyr at fans som før bare kunne kjøpe et album eller strømme musikken, i framtiden kan bli medeiere av musikken og til og med tjene penger hvis musikken blir strømmet, spilt på radioen eller brukt i tv-serier eller filmer.
De spesifikke vilkårene for fordeling av penger vil være skrevet inn i smartkontrakten.
Et av de mest utrolig forsøkene i 2021 er bandet Kingship. Det består av fire tegnede aper, fra NFT-kolleksjonen Bored Ape Yacht Club, som tidligere i år har blitt solgt for millionbeløp.
Kingship skal gi ut musikk du kan strømme på Spotify, men bandet er også lagd for å leve i metaverset.
NFT-eiere blir til en markedsføringsmaskin
Tanken er at kjøpere som både er tilhengere og deleiere av musikken, vil anstrenge seg for å fortelle omverdenen hvorfor akkurat dette bandet eller denne artisten er helt fantastisk.
De vil altså være med på å markedsføre kunstneren på samme måte som folk som nærmest tilber bitcoin eller Tesla, har vært med på å skape interesse og stigning i aksjekursen.
Det betyr også at framtidens musikere ikke er like avhengige av plateselskaper.
Musikeren og forretningsmannen Justin Blau har hatt suksess med den strategien. Han har tidligere i år, under kunstnernavnet 3LAU, solgt albumet Ultaviolet for 11,7 millioner dollar fordelt på 33 unike NFT-er.
Blau har nå lansert plattformen royal.io, som skal hjelpe andre musikere å gjøre det samme.
Bli medeier i en Hollywood-film og møt filmstjernene
Også i filmens verden blir NFT-teknologien nå tatt i bruk.
Den danske filmprodusenten Niels Juul, som blant annet sto bak Martin Scorseses «The Irishman», har nettopp startet produksjonsselskapet NFT Studios, som skal produsere den første Hollywood-filmen finansiert via NFT-er.
Juul håper å kunne selge NFT-er for mellom 8 og 10 millioner dollar for å finansiere filmen raskere enn det er mulig gjennom Hollywood-systemet.
Investerer man i NFT Studios, vil man motta en del av overskuddet som filmene kan generere, og man vil få mulighet til å møte stjerneskuespillerne på filmsettet.
Bare fantasien setter grenser for web3-økonomien
Selv om det kan være vanskelig å forstå hvordan disse nye mulighetene vil påvirke deg og meg, kan man prøve å skru tiden tilbake til før Web 1.0 eller Web 2.0.
Den gangen var det også vanskelig å spå hvilken relevans hjemmesider og nettbutikker (Web 1.0) ville få – og senere hvor stor innvirkning sosiale medier (Web 2.0) ville få på kommunikasjon og spredning av nyheter.
Web3 vil kanskje bli like banebrytende, selv om vi er på et så tidlig stadium at det er vanskelig å spå nøyaktig hvordan.
Det kommer helt sikkert til å bli eksperimentert vilt, og det er faktisk bare fantasien som setter grenser for hva som kan selges – enten som investeringsobjekt eller som et forsøk på å samle inn penger.
Kanskje kan det føre til at vi investerer i alle mulige former for små bedrifter der vi kan kjøpe og selge «digitale aksjer» i folk eller ideer vi tror på.
Hvis man tror på Mark Zuckerbergs visjon for det virtuelle 3D-internettet – det som kalles metaverset – så vil det digitale eierskapet til klær, biler, klokker og smykker også bli en gigantisk økonomi.
Her forventes det at kryptovaluta, blokkjeder og NFT vil spille en sentral rolle.
En digital kooperativ bevegelse?
Som med så mange andre digitale fenomener er det for tiden en voldsom interesse for web3, samlebetegnelsen på den teknologien vi har vært inne på her.
Ingen kan imidlertid forutsi hvordan det ender, eller om det i det hele tatt vil ta av.
Satt på spissen – og sett gjennom idealistiske briller – kan web3 kanskje være starten på en slags digital kooperativ bevegelse.
Det er heller ingen tvil om at store selskaper vil prøve å etablere seg som mellommenn og ta kontroll over de nye plattformene, slik de har gjort med tidligere generasjoner av internett.
Dessuten er det en rekke uavklarte spørsmål som kan komme i veien. Det gjelder alt fra politisk regulering av kryptovalutaer til utfordringer med det voldsomme strømforbruket til blokkjedene.
Web3 er altså på mange områder helt på linje med all annen ny teknologi. Det er mange spennende og lovende muligheter, men medaljen har også en bakside.
Akkurat nå er web3 imidlertid mest snakk – men med et veldig stort potensial.