Vann burde egentlig ikke kunne eksistere

Kokepunktet er 140 grader høyere enn hos lignende molekyler, og i motsetning til alle andre stoffer er vann lettere i fast form enn som væske. Svake elektriske krefter gir vann enestående egenskaper.

Kokepunktet er 140 grader høyere enn hos lignende molekyler, og i motsetning til alle andre stoffer er vann lettere i fast form enn som væske. Svake elektriske krefter gir vann enestående egenskaper.

shutterstock

Kjemiske bindinger gir vannmolekylet superkrefter

/ 3

Oksygen og hydrogen deler elektroner

Vannmolekylet består av et oksygenatom og to hydrogenatomer. De er bundet sammen via sterke såkalte kovalente bindinger, hvor oksygen og hydrogen deler på hydrogenatomenes elektroner.

1

Molekylet har ulik ladning

Oksygen trekker hardere i elektronene enn hydrogen. Dermed oppstår det en dipol, som innebærer at oksygensiden er negativt ladet, mens hydrogensiden er positivt ladet.

2

Vannmolekylene fester seg til hverandre

Hydrogen (med positiv ladning) tiltrekker oksygen (med negativ ladning) i andre vannmolekyler. Takket være disse hydrogenbindingene mellom molekylene oppstår flytende vann.

3
© Shutterstock & Lotte Fredslund

Kokepunktet er unormalt høyt

© Shutterstock

Jo mer et molekyl veier, jo høyere kokepunkt har det. Men vann er unntaket.

Hydrogenselenid veier for eksempel mer enn vann, men har på et kokepunkt bare -42 ° C.

Vann burde derfor koke ved en lavere temperatur, men på grunn av hydrogenbindingene bryter molekylene først opp ved 100 °C, noe som har vært helt avgjørende for at livet kunne oppstå.

Vann danner «film» på overflaten

© shutterstock & Lotte Fredslund

I overflaten kan ikke molekylene inngå i hydrogenbindinger i alle retninger og binder seg derfor sterkere til de molekylene som er i nærheten.

Overflatespenningen er blant annet årsaken til at vann danner dråper, og at for eksempel noen insekter kan gå på vannet.

Is holder vanndyr varme

© shutterstock & Lotte Fredslund

Tettheten for is er lavere enn for flytende vann, fordi vannmolekylene ordner seg i sekskantede strukturer når temperaturen runder 0 °C.

Det øker avstanden mellom molekylene, så is er mindre tett enn vann og flyter.

Is fungerer blant annet som isolering: Den holder vannet flytende og sørger for at dyr og planter kan overleve.

Dipol river stoffer fra hverandre

© Shutterstock

Vannmolekylet er en såkalt dipol, der den ene siden, oksygen-siden, er negativt ladet, mens den andre, hydorgen-siden, er positivt ladet.

Det betyr at vann kan rive mange stoffer fra hverandre og oppløse dem. Stoffene deler sig i negativt ladet partikler, som tiltrekkes av hydrogenatomene, mens de positivt ladede tiltrekkes av oksygenatomet.

For eksempel blir bordsalt oppløst i vann fordi dipolen river NaCl-molekylene fra hverandre i ionene Na+ og Cl-.

Egenskapen har været avgjørende for utviklingen av liv på jorden, fordi ulike stoffer har fått mulighet for å bli blandet og inngå i nye sammenhenger.