shutterstock

Vann burde egentlig ikke kunne eksistere

Kokepunktet er 140 grader høyere enn hos lignende molekyler, og i motsetning til alle andre stoffer er vann lettere i fast form enn som væske. Svake elektriske krefter gir vann enestående egenskaper.

Kjemiske bindinger gir vannmolekylet superkrefter

Oksygen og hydrogen deler elektroner

Vannmolekylet består av et oksygenatom og to hydrogenatomer. De er bundet sammen via sterke såkalte kovalente bindinger, hvor oksygen og hydrogen deler på hydrogenatomenes elektroner.

1

Molekylet har ulik ladning

Oksygen trekker hardere i elektronene enn hydrogen. Dermed oppstår det en dipol, som innebærer at oksygensiden er negativt ladet, mens hydrogensiden er positivt ladet.

2

Vannmolekylene fester seg til hverandre

Hydrogen (med positiv ladning) tiltrekker oksygen (med negativ ladning) i andre vannmolekyler. Takket være disse hydrogenbindingene mellom molekylene oppstår flytende vann.

3
© Shutterstock & Lotte Fredslund

Kokepunktet er unormalt høyt

© Shutterstock

Jo mer et molekyl veier, jo høyere kokepunkt har det. Men vann er unntaket.

Hydrogenselenid veier for eksempel mer enn vann, men har på et kokepunkt bare -42 ° C.

Vann burde derfor koke ved en lavere temperatur, men på grunn av hydrogenbindingene bryter molekylene først opp ved 100 °C, noe som har vært helt avgjørende for at livet kunne oppstå.

Vann danner «film» på overflaten

© shutterstock & Lotte Fredslund

I overflaten kan ikke molekylene inngå i hydrogenbindinger i alle retninger og binder seg derfor sterkere til de molekylene som er i nærheten.

Overflatespenningen er blant annet årsaken til at vann danner dråper, og at for eksempel noen insekter kan gå på vannet.

Is holder vanndyr varme

© shutterstock & Lotte Fredslund

Tettheten for is er lavere enn for flytende vann, fordi vannmolekylene ordner seg i sekskantede strukturer når temperaturen runder 0 °C.

Det øker avstanden mellom molekylene, så is er mindre tett enn vann og flyter.

Is fungerer blant annet som isolering: Den holder vannet flytende og sørger for at dyr og planter kan overleve.

Dipol river stoffer fra hverandre

© Shutterstock

Vannmolekylet er en såkalt dipol, der den ene siden, oksygen-siden, er negativt ladet, mens den andre, hydorgen-siden, er positivt ladet.

Det betyr at vann kan rive mange stoffer fra hverandre og oppløse dem. Stoffene deler sig i negativt ladet partikler, som tiltrekkes av hydrogenatomene, mens de positivt ladede tiltrekkes av oksygenatomet.

For eksempel blir bordsalt oppløst i vann fordi dipolen river NaCl-molekylene fra hverandre i ionene Na+ og Cl-.

Egenskapen har været avgjørende for utviklingen av liv på jorden, fordi ulike stoffer har fått mulighet for å bli blandet og inngå i nye sammenhenger.