Det har blitt sagt at det kan forandre verden fundamentalt.
Hvis forskerne en dag lykkes i å finne et materiale som kan lede elektrisitet uten motstand og fungere ved normal romtemperatur og atmosfærisk trykk, kan det være begynnelsen på en helt ny teknologisk æra:
Vi snakker om svevende biler, nye energilagringsenheter, et mye mer effektivt og miljøvennlig strømnett og bedre og billigere fusjonsreaktorer.
Nå hevder et forskerteam fra blant annet College of William & Mary i Virginia å ha funnet en superleder med nettopp disse egenskapene. Men studien har blitt møtt med betydelig skepsis fra fysikerkolleger.
Oppdagelsen av at noen materialer kan lede elektrisitet nesten perfekt, er mer enn 100 år gammel.
Det var den nederlandske fysikeren Heike Kamerlingh Onnes som oppdaget at en kvikksølvtråd nedkjølt til minus 269 grader Celsius kunne lede strøm uten elektrisk motstand.
Senere oppdaget forskerne flere materialer med de samme egenskapene, men i det århundret som har gått, har superledere fortsatt ikke klart å fungere uten ekstremt lave temperaturer og ekstremt høyt trykk.
Kjøling krever blant annet flytende helium, som er dyrt, og derfor har superledere hittil bare blitt brukt i begrenset omfang, for eksempel i MR-skannere og partikkelakseleratorer.
Men et forskerteam fra Quantum Energy Research Centre i Sør-Korea og College of William & Mary i Virginia mener å ha funnet en løsning.
Pulver blir til mørkegrå materie
Forskerne har publisert studien sin som en preprint, noe som betyr at den ennå ikke har gjennomgått fagfellevurdering, som er en del av kvalitetssikringen av vitenskapelige publikasjoner.
I studien beskriver de et materiale som kalles LK-99, som er en blanding av flere ulike forbindelser i pulverform, som inneholder fosfor, svovel, bly og oksygen.
Blandingen varmes deretter opp til høye temperaturer i flere timer, noe som får pulveret til å reagere kjemisk og bli til et mørkegrått fast stoff.
Ifølge forskerne kan prøven, som bare er noen millimeter stor, deretter la elektrisitet passere uhindret ved rundt 29 grader celsius og atmosfærisk trykk.
Men det er langt fra første gang forskere tror de har funnet oppskriften på den ultimate superlederen, før andre forskere ikke klarer å gjenskape resultatene og studiene trekkes tilbake.
Mangler viktige data
Studien, som er lastet opp på preprint-serveren arXiv, har blitt møtt med skepsis blant flere fysikere. Det skriver blant annet Science.Org og New Scientist.
«De vet ikke mye om superledere, og måten de har presentert dataene sine på, er tvilsom», sier Michael Norman, fysiker ved Argonne National Laboratory til Science.org.
Susannah Speller og Chris Grovenor, begge professorer i materialvitenskap ved universitetet i Oxford, forklarer også at noen av de mest åpenbare tegnene på superledning mangler i forskernes datasett.
«Det er for tidlig å si at vi har fått overbevisende bevis for superledning i disse prøvene", sier Susannah Speller til New Scientist.
Hyun-Tak Kim, en av forskerne bak studien, forklarer til New Scientist at han er klar over skepsisen fra sine fysikerkolleger. Derfor oppfordrer han også alle som ønsker å gjenskape teamets resultater og teste LK-99 selv, slik at problemene kan bli løst.