Studier viser at vi veldig lett lar oss påvirket følelsesmessig av såkalt humanoide roboter.
De framstår i store trekk som mennesker, med hode, overkropp, armer og bein. De trenger ikke å ligne så veldig mye før vi begynner å behandle dem som mennesker – særlig hvis vi føler at vi har bygget opp en relasjon til dem.
Forsøk avslører sterke bånd
Forskere ved Universitetet i Duisburg-Essen i Tyskland satte 43 forsøkspersoner til å spille et quizspill med en humanoid robot ved navn Nao.
De fikk høre at formålet var å teste en ny type programvare i roboten, så de visste ikke at de ble observert selv.
Etter spillet fikk forsøkspersonene beskjed om å skru av roboten, men like før fingeren nådde bryterknappen, klynket Nao: «Nei, nei, jeg er så redd for mørket. Ikke skru meg av».
En tredjedel av forsøkspersonene i en ny studie orket ikke å skru av en «mørkeredd» robot.
Forsøkspersoner syntes synd på Nao
Det fikk nesten alle forsøkspersonene til å nøle, og fjorten av dem nektet plent å trykke på knappen. Deretter forklarte åtte av forsøkspersonene at de synes synd på roboten, mens seks sa at de ikke vil å handle mot robotens vilje.
Forskerne lot også en annen gruppe gjennomgå testen, men uten at Nao protesterte. Da hadde ikke forsøkspersonene problemer med å trykke på knappen.
Forsøket viser hvor lite det skal til før vi tillegger roboter menneskelige egenskaper.
Forskerne mener egenskaper som ligger dypt i oss, gjør at vi heller behandler for mange som mennesker enn for få.
