Satellitter får haik av verdens største fly

Stratolaunch har et vingespenn på størrelse med en fotballbane og skal fungere som rakettplattform i elleve kilometers høyde. Flyet er en brikke i den nye romalderen som kan gjøre private satellittoppskytinger til hverdagshendelser.

Stratolaunch Systems Corp.

Mens morgensolen stiger, akselererer et enormt fly nedover en rullebane i ørkenen i California.

Når de 28 hjulene slipper bakken, skriver firmaet Stratolaunch Systems historie: Verdens største fly er på vingene for første gang.

Flyet heter Model 351, men går under navnet Roc etter en mytisk kjempefugl fra eventyrene i Tusen og én natt. Da flyet lander ved Mojave Air and Space Port igjen etter 2,5 timer i lufta, er begeistringen stor.

Se Roc løfte seg fra bakken her:

Stratolaunch har slått en rekord, men det er ikke det viktigste. Den vellykkede jomfrureisen 13. april 2019 viser også at flyet er en seriøs kandidat til å prege framtidens satellitteknologi.

Formålet med Roc er å bruke den som en flygende plattform for rakettoppskytinger ved å la den bære opptil tre raketter mellom de to skrogene. Deretter kan rakettene ta over på den siste delen av reisen ut mot verdensrommet.

Vingespennet til stratolaunch svarer til elleve cessna 182-fly.

Målet med Stratolaunch er å gjøre det like lett å sende satellitter ut i verdensrommet som å booke en flybillett, men firmaet er absolutt ikke alene på markedet.

Særlig etter at det amerikanske romfergeprogrammet ble skrotet i 2011, har private bedrifter vokst fram med en målsetting om å gjøre det både raskere, billigere og lettere å sende opp satellitter.

De skal bane vei for bedre internett, nyskapende vitenskapelige forsøk og dag til dag-overvåking av alt fra skogfelling til flyktningstrømmer.

Karbonfiber og rekordvinge får gigantfly i lufta

1 / 3

undefined

123

Stratolaunch deler vektklasse med luftfartens tyngste fly, men ligner ikke på noen av konkurrentene. Kjempen letter i stedet med nytt design, lette materialer og seks Boeing 747-motorer.

© Vulcan Aerospace/NASA

Selv om Stratolaunch er enestående på markedet, kan rekordflyet forvente skarp konkurranse på det 21. århundrets romkappløp.

Flaskehalser bremser raketter

Siden Sovjetunionen i 1957 sendte verdens første satellitt, Sputnik, i bane rundt jorda med en rakett avfyrt fra Bajkonur-kosmo­dromen, har det oppstått trafikkorker i luft­rommet og på bakken.

I dag finnes det 21 aktive romhavner i verden, og de aller fleste ligger i Russland og USA.

Mange ligger i tropiske områder, nær havet, der de kan utnytte den høyere rotasjonshastigheten ved ekvator til å hjelpe rakettene på vei.

Samtidig krever oppskytingene rolig vær i en radius på 10–20 kilometer. Alle tegn til tordenvær, for eksempel elektrisk ladning i lufta eller en type skyformasjoner som kalles ambolter, kan føre til avlysninger.

Et lynnedslag kan kortslutte rakettens elektroniske utstyr og skape enorme problemer.

Det skjer ofte at oppskytinger blir innstilt eller utsatt, og det gjør at kampen om en plass om bord på en rakett er beinhard, prisen skyhøy og ventetiden lang, særlig for små firmaer og forskningsinstitusjoner.

Fakta – Stratolaunch

  • Størrelse:

    73 meter lang og 117 meter vingespenn.

  • Vekt:

    589.670 kilo fullt lastet, det samme som 100 elefanter.

  • Toppfart:

    853 km/t.

  • Formål:

    Avfyrer raketter fra elleve kilometers høyde.

Rakettoppskyting var inntil nylig kun forbeholdt de statlige romfartsorganisasjonene, men i dag driver private aktører i stigende grad fram utviklingen.

Firmaer som Stratolaunch og Virgin øyner sjansen for å overta en bit av markedet og styre utenom flaskehalser i romhavnene.

Løsningen er løftefly som kan lette fra vanlige rullebaner, fly over skydekket og derfra sende av gårde raketter uten fare for lynnedslag.

Vinge bærer trio av raketter

Gigantflyet til Stratolaunch, Roc, har seks motorer og er designet for å transportere raketter elleve kilometer opp i atmosfæren.

Med sine to skrog og et vingespenn på 117 meter blekner andre fly ved siden av denne giganten.

Til sammenligning måler verdens største passasjerfly, Airbus A380, 87 meter fra vingespiss til vingespiss.

Allerede i 5,5 kilometers høyde er luftmengden halvert, noe som gjør at rakettene blir utsatt for mindre motstand. Teoretisk sett kan løftefly derfor spare om lag 24 prosent av drivstoffet som kreves for å sende en rakett i såkalt lav jordbane.

Seks motorer fra verdens nest største passasjerfly, Boeing 747, gir Stratolaunch fart nok til å komme seg på vingene.

© Stratolaunch Systems Corp.

Rocs trumfkort er at den forsterkede midtvingen lar den bære tre såkalte Pegasus-raketter, som kan lastes med opptil 454 kilo hver.

Hver rakett kan skytes av sted i ulike høyder og retninger og fly 400 kilometer ut i verdensrommet. Rakettypen er valgt ut til oppgaven på grunn av påliteligheten.

Siden 1990 har 94 oppskytinger gitt den tittelen som verdens mest driftssikre private rakett til mindre satellitter.

Spesiell motor bruker energien optimalt

En rotor i flyets motorer skyver luft både gjennom og utenom en jetmotor. Inne i motoren presser kompressorer lufta sammen, før den blir antent og til slutt blandet med den andre luftstrømmen.

Metoden sparer drivstoff og reduserer støyen. Hver motor har en skyvekraft på 25 tonn.

Antallet af satellitter stiger raskt

Satellitter spiller en stadig større rolle i hverdagen vår. De små romfartøyene leverer underholdning, hjelper bilister med å navigere på veiene og holder øye med været.

Særlig tele- og databransjen inntar i stigende grad verdensrommet for å forbedre og bygge ut nettverket de tilbyr til sine kunder.

Antallet satellitter som går i bane rundt jorda i dag, blir vurdert til å ligge på omtrent 1700 stykker, men dette tallet stiger nå raskt.

I juni 2019 slapp romfartsbedriften SpaceX ut hele 60 nye satellitter med en eneste rakett. Samme firma planlegger å sende opp over 1000 satellitter som skal sikre hele kloden lynraskt internett.

Stratolaunchs største konkurrent er den ombygde jumbojeten Cosmic Girl fra Virgin Orbit, som har gjennomført testflyvninger med den 21 meter lange LauncherOne-raketten.

© Virginorbit.com

Det kommer nå nye svermer av små satellitter som sirkulerer i lav jordbane, mellom 160 og 2000 kilometer over havoverflaten.

Satellittene er mindre enn et kjøleskap og som regel bare på størrelse med en mik­robølgeovn, mens de tidligere kunne være like store som busser.

Flygende rakettplattform gjør oppskytingen fleksibel

Stratolaunch kan sende opp tre raketter i ulike retninger, høyder og vinkler i løpet av én flyvning. Fleksibilitet er nøkkelordet for metoden som kan gjøre enhver flyplass til en romhavn.

Allan højen

Takeoff

Flyet letter med fire kilometers tilløp
Stratolaunch kan lette fra en helt vanlig rullebane, men den må være 3800 meter lang for at det tunge flyet skal rekke å få opp farten. Banen trenger ikke være mer enn 60 meter bred.

Allan højen

20 min.

Kursen settes mot avfyringsstedet
Flyet stiger i løpet av 20 minutter til 10 700 meter, som er den optimale høyden å skyte av gårde rakettene fra. Derfra kan flyet holde høyden til et hvilket som helst område på kloden innen 1852 kilometer.

Allan højen

20-24 min.

Rakett når opp til 27 000 km/t
På en nøye utvalgt posisjon slippes en rakett, som faller i fem sekunder før første trinn antennes. Den når etter hvert 27 000 km/t. Flyet slipper fra seg de andre rakettene i andre posisjoner.

Allan højen

25 min. 17 sek.

Satellitten sendes i bane rundt jorda
Etter 1 minutt og 17 sekunder brenner den første rakettmotoren ut, og trinn to og tre løfter raketten opp til 400 kilometers høyde, der den gir fra seg lasten. Imens vender Stratolaunch hjem til neste oppdrag.

Allan højen

34 min.

Kjempefly gjør seg klar til ny oppskyting
34 min. etter at flyet letter, er en satellitt ute i bane.

Allan højen

Kina og NASA lurer i kulissene

SpaceX er slett ikke den eneste konkurrenten til Stratolaunch. Nasa planlegger å sende opp satellitten ICON med løfteflyet Stargazer og en Pegasus-rakett, og den kinesiske romorganisasjonen utvikler ifølge kilder en rakett som kan ta med seg en satellitt på 200 kilo og avfyres fra et militært transportfly.

Et løftefly skal sende Nasas satellitt ICON opp for å utforske den såkalte ionosfæren.

© NASA

Den britiske milliardæren Richard Bransons firma Virgin Orbit testet i november 2018 et modifisert Boeing 747-fly med en rakett under den ene vingen.

Raketten veier 2,6 tonn og suser av gårde med 2800 km/t for å frakte små satellitter ut i bane. Første oppskyting kommer i løpet av noen år.

Virgin Orbit jobber kun med å utvikle nye systemer til satellittoppskyting, og firmaet har allerede inngått avtaler med det britiske forsvarsdepartementet og den europeiske romorganisasjonen ESA.

Løftefly skal være springbrett for satellitter

Både bedrifter og statlige romfartsorganisasjoner utvikler løftefly som skal fly over den drivstoffkrevende nedre delen av atmosfæren og sende opp satellitter.

Det finnes også andre fordeler: Oppskytinger blir for eksempel både sikrere og raskere ved å unngå uvær og flaskehalser ved romhavnene.

  • Haik gjør rakett­oppskyting billigere

    Fordi løftefly kan sende raketter opp ofte, reduserer de ventetiden. Løsninger som Stratolaunch vil gjøre det 24 millioner kroner billigere å sende opp tre små satellitter på seks kilo til sammen.

  • Flygende plattform unngår ulykker

    Lave temperaturer, kraftig vind og risiko for lynnedslag gjør at rakettoppskytinger ofte blir avlyst. På flygende plattformer befinner rakettene seg over skydekket, slik at de kan unngå dårlig vær.

  • Satellitter kommer raskere ut i rommet

    De flyvende avfyringsrampene kan frakte nye instrumenter ut i verdensrommet raskere og bane vei for vitenskapelige framskritt. For eksempel kan nye kameraer gjøre kart mer detaljerte og oppdaterte.

Det nye romkappløpet for satellitter har bare så vidt begynt, og hvis løfteflyene for alvor blir en konkurrent til tradisjonelle raketter, kan selv skoleklasser, oppstartsbedrifter og rikinger se fram til mulighetene for å sende opp sine egne private satellitter.

Les også:

Benzinpumpe
Teknologi

Slik vet bensinpumpen at tanken er full

2 minutter
Raketopsendelse
Raketter

Rakett spiser sin egen kropp

6 minutter
Rakett
Raketter

Spør oss: Hvordan skyver en rakett seg framover i vakuum?

2 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!