Satellitter får haik av verdens største fly

Stratolaunch har slått en rekord, men det er ikke det viktigste. Den vellykkede jomfrureisen 13. april 2019 viser også at flyet er en seriøs kandidat til å prege framtidens satellitteknologi.

Formålet med Roc er å bruke den som en flygende plattform for rakettoppskytinger ved å la den bære opptil tre raketter mellom de to skrogene. Deretter kan rakettene ta over på den siste delen av reisen ut mot verdensrommet.

Målet med Stratolaunch er å gjøre det like lett å sende satellitter ut i verdensrommet som å booke en flybillett, men firmaet er absolutt ikke alene på markedet.

Særlig etter at det amerikanske romfergeprogrammet ble skrotet i 2011, har private bedrifter vokst fram med en målsetting om å gjøre det både raskere, billigere og lettere å sende opp satellitter.

De skal bane vei for bedre internett, nyskapende vitenskapelige forsøk og dag til dag-overvåking av alt fra skogfelling til flyktningstrømmer.

Selv om Stratolaunch er enestående på markedet, kan rekordflyet forvente skarp konkurranse på det 21. århundrets romkappløp.

Flaskehalser bremser raketter

Siden Sovjetunionen i 1957 sendte verdens første satellitt, Sputnik, i bane rundt jorda med en rakett avfyrt fra Bajkonur-kosmo­dromen, har det oppstått trafikkorker i luft­rommet og på bakken.

I dag finnes det 21 aktive romhavner i verden, og de aller fleste ligger i Russland og USA.

Mange ligger i tropiske områder, nær havet, der de kan utnytte den høyere rotasjonshastigheten ved ekvator til å hjelpe rakettene på vei.

Samtidig krever oppskytingene rolig vær i en radius på 10–20 kilometer. Alle tegn til tordenvær, for eksempel elektrisk ladning i lufta eller en type skyformasjoner som kalles ambolter, kan føre til avlysninger.

Et lynnedslag kan kortslutte rakettens elektroniske utstyr og skape enorme problemer.

Det skjer ofte at oppskytinger blir innstilt eller utsatt, og det gjør at kampen om en plass om bord på en rakett er beinhard, prisen skyhøy og ventetiden lang, særlig for små firmaer og forskningsinstitusjoner.

Rakettoppskyting var inntil nylig kun forbeholdt de statlige romfartsorganisasjonene, men i dag driver private aktører i stigende grad fram utviklingen.

Firmaer som Stratolaunch og Virgin øyner sjansen for å overta en bit av markedet og styre utenom flaskehalser i romhavnene.

Løsningen er løftefly som kan lette fra vanlige rullebaner, fly over skydekket og derfra sende av gårde raketter uten fare for lynnedslag.

Vinge bærer trio av raketter

Gigantflyet til Stratolaunch, Roc, har seks motorer og er designet for å transportere raketter elleve kilometer opp i atmosfæren.

Med sine to skrog og et vingespenn på 117 meter blekner andre fly ved siden av denne giganten.

Til sammenligning måler verdens største passasjerfly, Airbus A380, 87 meter fra vingespiss til vingespiss.

Allerede i 5,5 kilometers høyde er luftmengden halvert, noe som gjør at rakettene blir utsatt for mindre motstand. Teoretisk sett kan løftefly derfor spare om lag 24 prosent av drivstoffet som kreves for å sende en rakett i såkalt lav jordbane.

Rocs trumfkort er at den forsterkede midtvingen lar den bære tre såkalte Pegasus-raketter, som kan lastes med opptil 454 kilo hver.

Hver rakett kan skytes av sted i ulike høyder og retninger og fly 400 kilometer ut i verdensrommet. Rakettypen er valgt ut til oppgaven på grunn av påliteligheten.

Siden 1990 har 94 oppskytinger gitt den tittelen som verdens mest driftssikre private rakett til mindre satellitter.

Antallet af satellitter stiger raskt

Satellitter spiller en stadig større rolle i hverdagen vår. De små romfartøyene leverer underholdning, hjelper bilister med å navigere på veiene og holder øye med været.

Særlig tele- og databransjen inntar i stigende grad verdensrommet for å forbedre og bygge ut nettverket de tilbyr til sine kunder.

Antallet satellitter som går i bane rundt jorda i dag, blir vurdert til å ligge på omtrent 1700 stykker, men dette tallet stiger nå raskt.

I juni 2019 slapp romfartsbedriften SpaceX ut hele 60 nye satellitter med en eneste rakett. Samme firma planlegger å sende opp over 1000 satellitter som skal sikre hele kloden lynraskt internett.

Det kommer nå nye svermer av små satellitter som sirkulerer i lav jordbane, mellom 160 og 2000 kilometer over havoverflaten.

Satellittene er mindre enn et kjøleskap og som regel bare på størrelse med en mik­robølgeovn, mens de tidligere kunne være like store som busser.

Kina og NASA lurer i kulissene

SpaceX er slett ikke den eneste konkurrenten til Stratolaunch. Nasa planlegger å sende opp satellitten ICON med løfteflyet Stargazer og en Pegasus-rakett, og den kinesiske romorganisasjonen utvikler ifølge kilder en rakett som kan ta med seg en satellitt på 200 kilo og avfyres fra et militært transportfly.

Den britiske milliardæren Richard Bransons firma Virgin Orbit testet i november 2018 et modifisert Boeing 747-fly med en rakett under den ene vingen.

Raketten veier 2,6 tonn og suser av gårde med 2800 km/t for å frakte små satellitter ut i bane. Første oppskyting kommer i løpet av noen år.

Virgin Orbit jobber kun med å utvikle nye systemer til satellittoppskyting, og firmaet har allerede inngått avtaler med det britiske forsvarsdepartementet og den europeiske romorganisasjonen ESA.

Det nye romkappløpet for satellitter har bare så vidt begynt, og hvis løfteflyene for alvor blir en konkurrent til tradisjonelle raketter, kan selv skoleklasser, oppstartsbedrifter og rikinger se fram til mulighetene for å sende opp sine egne private satellitter.