shutterstock

Sannheten om vindmøller

Selv om vindmøller er den grønneste av de grønne teknologiene, og antallet stiger hvert år, klarer de ikke å få de samlede CO2-utslippene til å falle. Her får du forklaringen på hvorfor.

«Vindmøller får verdens CO2-utslipp til å falle» - Nei

Vindmøller har et høyere energiutbytte enn andre grønne teknologier, og vindmøllekapasiteten stiger med nesten 10 prosent i året. Likevel faller ikke CO2-utslippene.

Nye vindmøller er den grønneste av de grønne teknologiene, viser beregninger.

En vindmølle produserer 44 ganger mer energi i sin levetid enn det krever å oppføre den – også kjent som en energikildes energiutbytte (EROI).

For solpaneler er tallet 26:1, for atomkraftverk 20:1 og for kullfyrte kraftverk 9:1 – uten å medregne CO2-utslippene fra å forbrenne kullet.

Vindmøllen set indefra

Flere led i vindmøllen omdanner vinden til elektrisk strøm.

claus lunau

Solstråling gir vind

Vinden inneholder energi fra solens oppvarming av jorden.

claus lunau

Gir øker tempo

En girkasse omsetter de langsommere rotordreiningene til et høyere tempo.

claus lunau

Bremse sikrer system

Skivebremsen sikrer at systemet slår seg av når vinden blåser for voldsomt.

claus lunau

Generator lager strøm

En generator gjør energien fra rotasjonen om til elektrisitet.

claus lunau

Vindmøller leverte 4,8 prosent av verdens elektrisitet i 2018, og en stor andel kommer fra Kina, som har verdens største samlede vindmøllekapasitet på i alt 236 402 megawatt (2019).

Kapasiteten svarer til 46 ganger Europas største kullfyrte kraftverk, Bełchatów, som dekker 20 prosent av Polens strømforbruk.

Selv om kapasiteten av klodens vindmøller stiger med vel 10 prosent i året, betyr det ikke at CO2-utslippene faller.

Den samlede etterspørselen etter energi stiger like raskt eller raskere – med unntak av 2020, da foreløpige beregninger har vist at CO2-utslippene faller med om lag 5 prosent på verdensplan på grunn av korona.

aerodynamikk utnytter vinden

Vindmøllens rotorer er skabt ved aerodynamiske analyser for at udnytte så meget af vindens energi som muligt. Men vindmøller vil aldrig kunne udnytte al energien fra vinden – heller ikke selvom flere vindmøller står tæt ved siden af hinanden. Se hvorfor i videoen.

«Vindmøllestøy gir hjerneslag» - Nei

En dansk studie kom i 2019 ikke frem til noen sammenheng mellem vindmøllestøy og blodpropp i hjertet, hjerneslag eller diabetes – uansett om personen var utsatt for støy i kort eller lang tid.

Til gjengjeld fant forskerne en sammenheng mellom høye nivåer av utendørs vindmøllestøy og førstegangskjøp av sovemedisin blant eldre.

Finske forskere offentliggjorde i april 2020 en studie av de uhørlige vibrasjonene fra vindmøller, den såkalte infralyden, og fant ingen påviselig sammenheng med helseproblemer.

Så mye svarer vindmøllestøyen til:

Gressklipper
©

En plenklipper - 105 dB (decibel)

Fra 0 meters avstand bråker vindmøllen som en plenklipper.

Hårtørker
©

En hårtørker - 90 db (decibel)

Fra ca. 20 meters avstand bråker vindmøllen som en hårtørker.

Støvsuger
©

En støvsuger - 80 dB (decibel)

Fra ca. 30 meters avstand bråker vindmøllen som en støvsuger.

Samtale
©

En samtale - 60 dB (decibel)

Fra ca. 90 meters avstand bråker vindmøllen som en samtale.

Kjøleskap
©

Et kjøleskap - 40 dB (decibel)

Fra ca. 400 meters avstand bråker vindmøllen som en kjøleskap.

«Vindmøller forstyrrer naturen» - Ja

Vindmølleparker påvirker ned dyrelivet gjennom næringskjeden. Antallet rovdyr faller, og det rammer balansen.

En indisk studie viste et fall på hele 75 prosent blant rovdyr i toppen av næringskjeden.

Andre studier har vist at spesielt store rovdyr som rovfugler lider.

Forskerne er imidlertid enige om at energikilder basert på fossile drivstoff er verre.

I 2018 viste seks tyske forskere at havvindmøller virker som naturreservat fordi det ikke er mulig å drive like intensivt fiske her, og fordi arter som trives på grunt vann, for eksempel blåskjell, kan beskyttes.

I 2019 hadde kloden en samlet kapasitet på 651.000 MW. Arealet brukt til vindmøller svarer til: 217.000 km2... eller ca. halvparten av Sverige.

© shutterstock

National Renewable Energy Laboratory i USA arbeider med en gjennomsnittlig kapasitetstetthet for mølleparker på 3 megawatt per km2.

Dermed er møllene samlet så mye som mulig uten å stjele for mye vind fra hverandre.