Den energien bruker ekornet til å hoppe både høyt og langt.
Forskerne fra Californiens Universitet har i sin mekaniske høydehopper sett stort på at et dyr bare kan bøye kneleddet én gang.
I superhopperen sin har de bygget hele robotkroppen som en fjær med en liten roterende motor som før hvert hopp bøyer fjæren flere ganger enn det er fysisk mulig i kneleddet tiil et ekorn.
Fjæren er enda mer optimalisert til høydehopp med et design av gummibånd og karbonfiber-lameller som er lettere og har høyere energitetthet enn biologisk vev.
Når hoppe-robotens roterende motor vikler opp en liten snor inne i fjæren, blir gummibåndene satt under spenning og bøyer karbonfiber-lamellene i små buer som svarer til flere bøyde knær.
Dermed kan forskerne lade opp store mengder potensiell energi i robotens fjær, som kan utløses og få rekord-roboten til å hoppe sine svimlende 30 meter opp i luften med 100 kilometer i timen.
Billedlig talt svarer det til at du spenner en bue og deretter fyrer av en pil rett opp i luften.
Håper på månetur om fem år
Så langt er robotens enorme høydehopp det mest imponerende ved den.
For den mangler fortsatt masse viktige deler før den er egnet til utforskninger av vår egen planet og til utenomjordiske oppdrag.
For eksempel er roboten utelukkende mekanisk, med så lav vekt som mulig. Det betyr at den fortsatt ikke kan navigere på egen hånd med for eksempel AI-styring som vi kjenner det fra selvkjørende biler.
I tillegg må robotens batteri til den roterende fjær-opptrekkeren lades opp noen minutter mellom hvert hopp noe som gjør den fullstendig avhengig av strøm.
I samarbeid med romforskningsbyrået Nasa jobber ingeniørene fra Universitetet i California derfor knallhardt for å utstyre roboten med blant annet et kontrollpanel til navigasjon og alternative energikilder.
Med månens lave tyngdekraft – som svarer til en sjettedel av jordens – får den mekaniske superhopperen teoretisk mulighet for i ett hopp å komme hele 125 meter opp i luften og en halv kilometer framover slik at den virkelig kan se seg omkring.
De estimerer at roboten vil være klare til å hoppe på sin første måneferd i løpet av fem år.