Robot fra Tesla skal klare hverdagsopgaver

Tesla vil bygge menneskelig robot

Tesla har presentert en robot som skal løse rutineoppgaver. Men utviklingen av menneskeroboter er langt fra rutine og kan bli Tesla-ingeniørenes vanskeligste oppgave noen gang.

Tesla har presentert en robot som skal løse rutineoppgaver. Men utviklingen av menneskeroboter er langt fra rutine og kan bli Tesla-ingeniørenes vanskeligste oppgave noen gang.

TESLA

Elon Musks firmaer Tesla, SpaceX og Neuralink vil gjøre biler førerløse, sende menneskerasen til flere planeter og koble mennesker og datamaskiner sammen. Å utvikle en menneskeliknende robot virker som et naturlig neste skritt.

Likevel krever det et kvantesprang innenfor robotteknologi.

Da Elon Musk nylig under en AI-konferanse for første gang luftet planene for Tesla-bot – en såkalt humanoid robot – kunne han ikke demonstrere teknologien, men ønsket i stedet en danser i spandexdrakt velkommen på scenen.

VIDEO: Se Elon Musks merkelige presentasjon av Tesla-bot

Under presentasjonen fortalte Musk at roboten med den interne arbeidstittelen Optimus vil bli lansert som prototype neste år, at roboten skal løse trivielle, farlige og kjedelige oppgaver, og at robotens hender vil være «på nivå med menneskehender».

Menneskelignende Tesla-robot

© TESLA

Tesla-roboten Optimus skal være lett, sterk og langsom

Høyde: 173 centimeter
Vekt: 56 kilo
Fart: 8 km/t – svarer til rask gange
Løftekraft: 68 kilo (markløft) 20 kilo (på skuldrene) 4,5 kilo (på strak arm)
Kameraer: 8

Robotens ansikt er en skjerm som formidler informasjon, mens Teslas datamaskin fra fullt selvkjørende biler utgjør torsoen.

Elon Musk utdypet at alt fysisk arbeid i framtiden ifølge ham vil bli overtatt av roboter, og at Tesla-bot er et skritt på veien mot den virkeligheten.

Men å etterligne naturen har blitt utropt til å være robotingeniørens største utfordring – og for noen eksperter potensielt en større utfordring enn å lage selvkjørende elbiler og gjenbruksraketter.

Hva skal til for at Elon Musk og Tesla skal kunne knekke koden?

Menneskets raffinement må oversettes til roboter

Under presentasjonen la Musk vekt på at Tesla allerede har programvare, sensorer og aktuatorer, bindeleddene mellom datamaskin og mekanikk, og dermed erfaringer med teknologien som skal bygges inn i Optimus.

Men en ting blir å bygge roboten. Den egentlige oppgaven blir å få roboten til å løse en lang rekke meningsfulle, menneskelige rutineoppgaver. Musk brukte eksempelet å montere en bolt i en bil med en skiftenøkkel.

Selv med Teslas erfaring venter det en kolossal oppgave som ingen robotutvikler fortsatt har knekt. For selv de mest trivielle oppgavene for mennesker – som å skjenke en kopp kaffe eller brette skittentøyet – krever ufattelig presisjon for en robot.

Her er noen av utfordringene for Tesla-bot:

  • Robotens hjerne må kunne forstå og navigere mye mer komplekse miljøer enn for eksempel Teslas biler gjør i trafikken.
  • Robotarmer og -bein må kunne holde balansen og håndtere en nesten endeløs variasjon av for eksempel overflater, bygninger, trapper og dørhåndtak.
  • De kunstige fingrene og hendene må kunne reagere på hårfine sensoriske inntrykk og samtidig være robuste.

Tobeinte roboter er fortsatt bare prototyper

Selv selskaper som det Hyundai-eide Boston Dynamics, som i over ti år uavbrutt har utviklet den menneskeliknende roboten Atlas, er slett ikke i mål – selv om roboten i dag kan danse, drive parkour og slå saltomortaler.

VIDEO: Se hvor langt Boston Dynamics-robotene har kommet

Robotenes bevegelser opp og ned over ulike overflater er imponerende, men Boston Dynamics har fortsatt ikke sluppet sine tobeinte roboter ut i virkeligheten eller lært dem egenskaper som krever en menneskehånds allsidighet.

VIDEO: Erfarne roboter faller og snubler fortsatt

Selv de mest avanserte hånd- og fingerproteser har i dag bare begynt å kunne gjenkjenne for eksempel gjenstanders overflatestruktur og temperaturer. Og forskningen på samspillet mellom to robothender er stort sett ikke-eksisterende.

Teslas Optimus er altså slett ikke utrullingsklar, men erfaring fra tusenvis av timer i laboratoriet og en enorm økonomisk vitamininnsprøytning er en god begynnelse.