Blinkskudd fra vitenskapen

I en tåke av gass og støv som sirkler rundt Melkeveien, dannes tusenvis av nye stjerner. Stjernefabrikken kalles Tarantelltåken, og takket være Paranal-observatoriet i Chile har astronomer nå tatt et utrolig skarpt bilde av den glødende tåken. Den er 600 lysår bred og den mest lyssterke stjernedannende regionen vi kan se fra jorda.

Eksemplarer av skalløse vingesnegler (Gymnosomata) er ikke større enn en fingernegl og lever hele 500 meter nede i havet. Det gjennomsiktige havdyret har ikke gjeller, men bruker den geléaktige huden til å puste med.

Innlandsisen på Grønland smelter raskere enn noen gang i de siste 400 årene, og det gjør at hele elver av smeltevann oppstår på overflaten. Smeltevannet arbeider seg ned gjennom isen, der det danner dype sjakter, og for å kartlegge smeltevannets rute tilsetter forskere et selvlysende, men ufarlig, rødt fargestoff.

En amerikansk bedrift har utviklet en skanner som kan vise 3D-bilder av menneskekroppen i farger. Teknologien i den ekstremt fintfølende skanneren er delvis utviklet av CERN og er i stand til å skille mellom fett, muskler, skjelettdeler og vann i kroppen.

Gresshoppen Cycloptera speculata fra Panamas regnskog lever i trærne, der den ved første øyekast går i ett med løvet. Kroppen er formet som et blad, med naturtro bladribber, og denne kamuflasjekunstneren kan til og med utvikle hull og misfarging for å gi en illusjon av insektbitt eller soppangrep.

“Fred” er en 1,75 meter høy robot som både kan snakke og bevege seg som et menneske. Det britiske firmaet Engineered Arts utvikler naturtro roboter til underholdningsbransjen og bruker data fra 3D-skanninger av mennesker til å finpusse utseendet og skape menneskelige bevegelser og ansiktsuttrykk.

Når honningbier skal utvide eller reparere bikubene sine, danner de broer mellom veggene. Det skjer ved at hver bie tar fatt i beina til den neste bien og danner en lang kjede mellom vokstavlene. Biene bruker kanskje brobyggingen til å måle avstanden mellom veggene i bikuben.

Tørke og et stort antall døde trær gjorde 2018 til et av de verste skogbrannårene i California. Når trærne brenner, får det også konsekvenser høyt oppe i lufta. Varmen skaper luftstrømmer som fører damp og aske til værs, og når luften avkjøles, blir vanndampen kondensert rundt askepartiklene og danner skyer.

Vannet under den frosne havoverflaten på Tsjuktsjerhavet nord for Alaska inneholder mer planteplankton enn noe annet sted i verden. Når solen er sterkest og planktonet trives, maler de to planktonarter kiselalger og kalkflagellater ishavet i grønne og hvite farger. Mønstrene oppstår fordi planktonet driver med havstrømmene.

Temperaturen kan komme over 3000 °C når romsonder suser inn i atmosfæren til en planet. Sondene har vært beskyttet av skjold som har vært tunge og plasskrevende, men nå har Nasa-forskere vevd et varmeskjold av karbonfibertråder. Det kompakte skjoldet kan slås opp som en paraply. Systemet skal gjøre det mulig å sende store romsonder til blant annet Venus og Mars.

Denne skorpionfisken (Scorpaenopsis diabolus) er en tropisk rovfisk som lever på bunnen av Det indiske hav og Stillehavet. Overflaten er dekket av folder og vorter, og fisken ligger ubevegelig så lenge at det gror alger og andre vekster over den. Fisken er normalt gråbrun med flekker, men i infrarødt lys blir den rød.

Roboten Rollin’ Justin ruller rundt på et romsenter i Tyskland, men bevegelsene styres fra Den internasjonale romstasjonen, ISS, 400 kilometer over bakken. Forsøket er en del av METERON- prosjektet, som skal forsøke å sette roboter i stand til å overta de mest risikable
oppdragene i verdensrommet.